Regler for forhåndsutpeking av midlertidige etterfølgere for regjeringens medlemmer i nærmere angitte krigs- og krisesituasjoner (suksesjon)

Reglene skal sikre statsrådets beslutningsdyktighet og funksjonsdyktige departementssjefer i en helt akutt fase, og det er ikke meningen at noen skal fungere i medhold av disse reglene over lengre tid. Så snart det er praktisk anledning til det, bør Grunnlovens alminnelige regler for utnevning av statsråder følges. Regelverket har følgende hovedpunkter:

• Er det statsministeren som er funksjonsudyktig, vil det følge av den gjeldende rangordning for regjeringen hvem som skal fungere. Rangordningen er fastsatt ved kongelig resolusjon.
• Er det en statsråd som er funksjonsudyktig, må det håndteres på annen måte. Frem til en ny, fast statsråd er utnevnt eller konstituert, vil en funksjonsudyktig statsråd automatisk bli erstattet av sin egen statssekretær. Er det ingen statssekretær i departementet som kan fungere som medlem av statsrådet og departementssjef, fungerer departementsråden som medlem av statsrådet og departementssjef. Er departementsråden også funksjonsudyktig, følges videre departementets vanlige ordning for fungering som departementsråd.
• I regelverket er de særskilte fullmaktene til statsministeren videreført og presisert. Etter disse bestemmelsene kan statsministeren eller den som fungerer som statsminister – når det er uomgjengelig nødvendig for å ivareta samfunnsviktige interesser og det ikke er tid til å treffe vedtak i statsråd – gi bestemmelser av lovs innhold og utøve forvaltningsmyndighet. På samme vilkår kan statsministeren bevilge midler til dekning av uforutsette utgifter uten annen bevilgningshjemmel.
• Regelverket viderefører også gjeldende ordning, hvor Stortingets president fungerer som statsminister i en situasjon hvor statsministeren og samtlige ordinært utnevnte statsråder er funksjonsudyktige. Er også stortingspresidenten forhindret, fungerer den i presidentskapet med høyest rang.

De nye reglene for suksesjon er ikke gradert. I likhet med hva som gjelder i flere andre land, er det vurdert som hensiktsmessig at det i Norge finnes en offentlig tilgjengelig suksesjonsordning som sikrer ordningen legitimitet og som gjør det klart hva som gjelder i en krisesituasjon.