Suspensjonen av EØS-midlene til Ungarn er opphevet

Statsråd Vidar Helgesens innlegg i Stortinget 10. desember i forbindelse med debatten om utenriks- og forsvarsbudsjettet.

President,

I regjeringens aktive europapolitikk spiller EØS-midlene en viktig rolle. De styrker sosial og økonomisk utvikling, og de styrker vårt bilaterale forhold til viktige EU-land. Vi er nå i gang med arbeidet for å styrke den strategiske innretningen av EØS-midlene i kommende periode.

Samtidig er det viktig å huske at EØS-midlene er nettopp dét: Midler.

De er midler for å fremme politiske mål, basert på felles europeiske verdier.

Vi kan ikke akseptere at midlene anvendes på en måte som er i strid med disse verdiene.

Det var derfor vi i mai 2014 besluttet å suspendere utbetalingen av midler til Ungarn. Det gjorde vi fordi ungarske myndigheter hadde brutt inngåtte avtaler om hvordan EØS-midlene skulle forvaltes. Vi reagerte også mot ungarske myndigheters forsøk på å innsnevre sivilsamfunnets handlingsrom.

Jeg er glad for å kunne informere Stortinget om at vi fra giversiden igår besluttet å oppheve suspensjonen av EØS-midlene til Ungarn. Det innebærer at Norge med virkning fra igår vil gjenoppta støtten til økonomisk og sosial utjevning i landet.

Suspensjonen oppheves fordi ungarske myndigheter har oppfylt betingelsene Norge har stilt til kontrollen og gjennomføringen av EØS-midlene i Ungarn.

Dette inkluderer garantier for at ungarske myndigheter ikke skal blande seg inn i forvaltningen av den norske støtten til det sivile samfunn. Skattemyndighetene har frafalt anklagen mot organisasjonene om kriminell aktivitet.

President,

Det ligger bredere politiske hensyn bak vår holdning i Ungarn-spørsmålet.

Europa er under press.

I Ukraina står troverdigheten for den europeiske integrasjonsprosessen på spill. Norge er et av de land som bidrar mest til å støtte ukrainerne i deres europeiseringsambisjoner.

Russland har øvet vold ikke bare mot Ukraina, men mot hele den europeiske sikkerhetsorden. Norge står sammen med våre venner i EU og allierte i Nato for å møte en farligere virkelighet i Europa.

Isil har med sin terror som mål å skape splittelse og polarisering ikke bare i den arabiske verden, - men også i Europa. Norge gir viktige bidrag i koalisjonen mot Isil.

Flyktningekrisen og migrasjonsutfordringen utfordrer både Europas institusjonelle arkitektur og vår moralske vev. Norge er en medspiller for felles europeiske løsninger.

Ytterliggående og populistiske partier er på fremmarsj i flere land. Hvis de vinner frem med sin politikk, får vi et Europa med sterkere splittelse og økt polarisering. Vi får et svakere Europa.

President,

Etter slutten av den kalde krigen hadde vi nok en for optimistisk tro på at de verdier Europa bygger på, kom til å spre seg. Vi trodde at vårt nabolag ville bli mer som oss.

Slik ble det ikke.

Men når Europa og europeiske verdier er under så sterkt press utenfra, er det desto viktigere at vi er resolutte i vårt forsvar av disse verdiene innenfor Europa.

Og vi må konfrontere krefter i Europa som undergraver disse verdiene.

I møtet med en farligere verden - og i møtet med farlige krefter innenfor Europa - må vi mobilisere de verdiene som utgjør Europas moralske ryggrad, og som gjør Europa attraktivt.

Da må vi også være rede til å ta i bruk nødvendige virkemidler for å reagere mot forsøk på å undergrave demokrati, menneskerettigheter og rettstatsprinsipper.

Det bør, President, også EU være rede til.