Norge leder an i den globale omstillingen til lavutslippssamfunnet

I et innlegg 21. august hevder Nils Nordenstrøm, leder av MDG Buskerud, at regjeringen ikke kan snakke om vår internasjonale innsats for klimaet så lenge vi eksporterer olje og gass til utlandet. Resonnementet faller på sin egen urimelighet. Mener Nordenstrøm at Norge skal la være å investere i vann-, sol- og vindkraft i fattige land - og dermed la være å bidra til at fattige mennesker får tilgang på moderne og forutsigbar elektrisitet - fordi Norge produserer og eksporterer olje- og gass?

Det er nesten en milliard mennesker i verden som ikke har tilgang til elektrisitet overhodet. Nesten 40 prosent av jordens befolkning lager mat over åpen ild, i mangel av bedre alternativ. Det igjen fører til at det er flere som dør av dårlig inneklima enn av sykdommer som hiv/aids, tuberkulose og malaria tilsammen. Tilgang til energi er avgjørende for økonomisk vekst og bærekraftig utvikling. I 2050 vil Afrikas befolkning antakelig dobles til over 2 milliarder mennesker. De vil ønske seg et godt liv med frihet, trygghet og mulighet til å forsørge seg selv og sine. Tilgang på energi er en forutsetning for gode helsetjenester, robuste skolesystemer, nye arbeidsplasser og bedre livskvalitet.

I perioden 2007-2015 har Norge bidratt til at cirka 18 millioner mennesker har fått tilgang til elektrisitet eller renere og mer effektive kokeovner, vi har bidratt til over 6000 MW med produksjonskapasitet, noe som dekker strømbehovet til over 30 millioner mennesker. I tillegg har norsk bistand bidratt til å bygge ut rundt 9000 kilometer med strømnett, og til å styrke energifaglig kompetanse i mange land.

Norge er netto eksportør av fornybar elektrisitet, og ingen land i verden gjør mer for å fremskynde omstillingen fra fossilt til fornybar innenfor skipsfart, ferge- og kollektivtrafikk og person- og nyttekjøretøy. Denne utviklingen må akselereres kraftig – i global skala – for at etterspørselen etter olje og gass på sikt skal reduseres. I en verden som svømmer over av tilgjengelige hydrokarboner, og der oljeetterspørselen i verden fremdeles øker år for år, kan ikke omstillingen til lavutslippssamfunn styres av at små produsenter som Norge struper tilbudet av olje og gass. Vi må bidra til at bedre og billigere alternativer tas i bruk. Det gjør Norge både hjemme og i utviklingsland.

Det er heller ikke sikkert at det er formålstjenlig for klimaet at Norge stanser produksjonen på norsk sokkel. Gassen vi produserer i Norge går hovedsaklig til Europa. Storbritannia har på få år redusert andelen kull i elektrisitetsproduksjonen fra omlag 40 prosent til nær null. Det har vært mulig gjennom økt produksjon av fornybar energi i kombinasjon med betydelige mengder norsk gass. Både produksjon av norsk gass og forbrenning av gass i europeiske gasskraftverk er omfattet av EUs kvotesystem. I 2030 vil det være 43 prosent færre kvoter i EU enn det var i 2005. Utslipp fra produksjon og forbrenning av gass vil derfor være i konkurranse med andre utslipp i Europa. Utrangert industri og gamle kullkraftverk vil måtte legges ned når utslippene skal reduseres med 43 prosent.

Utslippene per fat fra norsk sokkel er blant de laveste i verden for offshoreproduksjon. Ingen produsenter betaler mer for utslippene enn aktørene i Norge. Selv med eksponsiell vekst innen fornybar energi vil det være behov for betydelige mengder fossil energi i mange år fremover. Da bør det være de mest effektive produsentene som vinner frem.

 

Til toppen