Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på spørsmål om de humanitære konsekvensene ved bruk av kjernevåpen

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på et spørsmål fra Marianne Marthinsen (Ap) om de humanitære konsekvensene ved bruk av kjernevåpen.

Skriftlig spørsmål nr. 813 (2019-2020).
Datert 31.01.2020

 

Fra representanten Marianne Marthinsen (A) til utenriksministeren:  
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til utenriksministeren: Vil Norge bidra aktivt til at de humanitære konsekvensene ved atomvåpen synliggjøres i forbindelse med møtet i Sveriges «stepping stones» NPT-initiativ 25. februar og under tilsynskonferansen i New York til våren? 

Utenriksministerens svar: 
Sluttdokumentet fra Ikkespredningsavtalens (NPT) tilsynskonferanse i 2010 uttrykte dyp bekymring for de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av kjernevåpen. Alle NPTs 191 statsparter stilte seg bak dette. Det humanitære perspektivet er en viktig beveggrunn for alt arbeid med rustningskontroll, og i særdeleshet i innsatsen for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning. Det gjelder både vår aktive innsats under det kommende møtet i Berlin 25. februar og under vårens tilsynskonferanse for NPT. 

For å lykkes med nedrustning må vi arbeide med konkrete initiativer som engasjerer kjernevåpenstatene og unngå prosesser som øker polariseringen. Dette gjelder også innsatsen for fortsatt å synliggjøre de humanitære konsekvensene av kjernevåpendetonasjoner. 

Norge leder det multilaterale arbeidet med verifikasjon av nedrustning. Dette er et av få områder innen nedrustning med reell fremgang. Et troverdig multilateralt verifikasjonsregime er nødvendig for å sikre at nedrustning finner sted. Arbeidet er også et viktig tillitsskapende tiltak. 

Sammen med 15 andre land arbeider Norge for øke den politiske oppmerksomheten om NPT og arbeidet med nedrustning. Møtet i Berlin 25. februar retter søkelyset på konkrete tiltak som kan fremmes under Tilsynskonferansen. 

Gjennom vårt styremedlemskap i Det internasjonale atomenergibyrået prioriterer vi arbeidet med å styrke IAEAs inspeksjonsregime og arbeidet med sikring av kjernefysiske anlegg og materialer. Nedrustning er ikke mulig uten et sterkt ikke-spredningsregime. 

Haag-kodeksen mot spredning av ballistiske missiler (HCOC) er et politisk bindende instrument som bidrar til åpenhet om slike missilprogrammer og hindrer spredning av leveringsmidler for masseødeleggelsesvåpen. Under vårt pågående formannskap har vi allerede lyktes med å få ytterligere to land med i dette samarbeidet. 

Jeg viser for øvrig til regjeringens «Utredning om Traktaten om forbud mot kjernevåpen (Forbudstrakten)» hvor vi gir en nærmere vurdering av arbeidet med humanitære konsekvenser.

 

Til toppen