Svar på interpellasjon om Ida-saken

Svar på interpellasjon i Stortinget fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe.

President,

Idas historie har gjort sterkt inntrykk på meg.

Dette er en alvorlig sak og det er alvorlig at Ida har vært så mange år i barnevernet uten at hun har fått den hjelpen hun skulle hatt.

Det er også tankevekkende at det måtte en avisreportasje til før vi så hele Idas historie. Barn og unge i barnevernet skal ikke oppleve det Ida har gjort.

 

President,

Rapporten viser at det har sviktet i mange ledd og kritikken av systemet er svært alvorlig.

Ida fikk ikke god nok hjelp og oppfølging og det påpekes flere brudd på kravene i barnevernloven og helselovgivningen.

Ida har ikke fått medvirke i sin sak og det har i liten grad vært dokumentert hvordan hennes synspunkter ble vurdert.

Bruken av tvang blir kritisert og det har vært svikt i samarbeidet mellom tjenestene.

Lovbruddene vil bli fulgt opp av fylkesmannen og de ansvarlige virksomhetene.

 

President,

Selv om selve tilsynssaken kun omhandler en bestemt sak, inneholder rapporten også vurderinger, anbefalinger og kritikk av mer generell karakter som retter seg mot kommunene, Bufetat, barnevernsinstitusjoner, helseforetak og tilsynsmyndighetene.

President,

Et sentralt grunnlag for tilsynsrapporten har vært å involvere "Ida" på en helt annen måte enn hva som er vanlig.

Hun har fått komme med sine synspunkter og gitt informasjon om saken.

Dette er en helt ny måte å føre tilsyn på.

Jeg er glad Helsetilsynet og Fylkesmennene vil se kritisk på egen praksis i lys av erfaringene fra dette tilsynet.  

 

President,

For å forsikre oss om at rapporten blir fulgt opp, har helse- og omsorgsministeren og jeg hatt møte med våre to direktorater, Helsetilsynet, fylkesmannen i Hordaland og representanter fra helseforetakene.

Det arbeides nå på flere hold å følge opp rapporten både på kort og lang sikt.

Både kommune og stat må ta grep for å hindre at andre barn skal oppleve det samme.

 

President,

Utviklingen på barnevernsområdet går i riktig retning på mange områder. Fra undersøkelser vet vi at 8 av 10 familier er fornøyd med hjelpetiltakene de har fått og at befolkningens tillit til barnevernet er økende. 

Det er færre akuttplasseringer, og bruken av fosterhjem i slekt og nettverk øker. 

Til tross for at kvaliteten på noen områder stadig blir bedre og mange gjør en stor innsats for å gi barn god hjelp, må vi erkjenne at det fortsatt er en vei å gå for at alle barna i barnevernet får den beskyttelsen og ivaretakelsen de har behov for.

Risikoområdene som trekkes fram i rapporten er godt dokumentert.

 

President,

Det er i de senere årene satt i gang mange tiltak for å styrke barnevernet. 

Fra og med 2011 har kommunene fått øremerkede midler for å styrke kapasiteten i barneverntjenestene.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ble fra 2014 fagdirektorat også for det kommunale barnevernet.

 

I juni 2014 ble barns rett til medvirkning i barnevernet styrket. Det er nå presisert i barnevernloven at retten til medvirkning gjelder i alle forhold som berører barnet.

Barn har også mulighet til å ha med seg en særskilt tillitsperson. 

Samtidig ble det lovfestet et krav om at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige både når det gjelder innhold, omfang og når tjenestene ytes. 

Tilsynsmyndigheten kan dermed konstatere avvik med hjemmel i forsvarlighetskravet, slik fylkesmennene har gjort i denne saken. 

 

President,

Arbeidet med å styrke barnevernets kompetanse skal intensiveres neste år. I statsbudsjettet for 2017 varsler Regjeringen en ytterligere satsing på kvalitets- og kompetanseutvikling i barnevernet.

I år får kommunale barneverntjenester tilbud om opplæring for å øke sin kompetanse i undersøkelsessaker.

I februar 2016 startet en satsing på videreutdanning for ledere i kommunalt og statlig barnevern.

 

President

Barn i barnevernet må få nødvendig helsehjelp.

Derfor skal barneverninstitusjonene ha en egen "helseansvarlig" for at samarbeidet med primær- og spesialisthelsetjenesten lokalt skal bli bra. 

Rollen til den helseansvarlige er presisert i nye retningslinjer fra 2016 og det utvikles nå et digitalt opplæringsprogram om barns helse for ansatte i barneverninstitusjoner

Jeg har stor tro på at disse tiltakene vil bidra til høyere kvalitet i barnevernet.

 

President,

Tilsynsrapporten viser at samarbeidet har sviktet. Det handler om at forvaltningsnivåer må snakke bedre sammen og at samarbeidet mellom sektorer må bli mer forpliktende – noe som er helt nødvendig for at barn som trenger det skal få riktig hjelp. 

Helsedirektoratet og Bufdir fikk i 2015 en rekke felles oppdrag som særlig var rettet mot barn i barneverninstitusjon blant annet om kartlegging, samarbeid og kunnskapsutvikling. 

I den sammenheng leverer de to direktoratene snart felles anbefalinger til hvordan samarbeidet mellom barnevernet og helsetjenesten kan styrkes på grunnlag av innspill fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe.

I samarbeid med helse- og omsorgsministeren vil jeg komme tilbake til oppfølging av anbefalingene. 

De regionale helseforetakene fikk i oppdrag i 2015 å sørge for strukturer og rutiner som sikrer barn i barnevernsinstitusjoner nødvendig utredning og behandling for psykiske lidelser og rusavhengighet.

Alle regionale helseforetak har meldt tilbake at dette arbeidet er iverksatt.

 

President,

Helse- og omsorgsdepartementet utreder pakkeforløp for psykisk helse og rus. Et av pakkeforløpene har barn i barnevernsinstitusjon som målgruppe.

Formålet er å gi større forutsigbarhet for pasienter som venter på utredning og behandling og bedre samarbeid mellom de ulike hjelpeinstansene.

Vi vurderer nå om det kan være hensiktsmessig å anvende denne helhetlige tilnærmingen på andre områder innen barnevernet. 

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har også et pågående samarbeid med Politidirektoratet om retningslinjer mellom politi og barnevern. 

Målet er å øke kvalitet på undersøkelser hvor det er mistanke om vold eller seksuelle overgrep fra omsorgspersoner.

 

President,

Rapporten har også rettet oppmerksomhet om tvangsbruk. Rettighetsforskriften sier at institusjonene må jobbe forebyggende for å hindre unødig bruk av tvang. 

I 2017 skal Helsetilsynet utarbeide retningslinjer for fylkesmannens arbeid med tvangsvedtak og tvangsprotokoller. 

For å få kunnskap om behandling av enkeltsaker og for å avdekke hva som eventuelt svikter og hvorfor svikt kan oppstå, har regjeringen også bedt Statens helsetilsyn om å gjennomgå et større utvalg saker om akuttplassering og om omsorgsovertakelse.

 

President,

Forslag til ny barnevernlov er nylig lagt fram.  Begrunnelsen for å utrede loven var å forbedre rettssikkerheten for barn og skape et mer forståelig og tilgjengelig lovverk.

Utvalgets forslag er svært relevante for oppfølgingen av tilsynsrapporten. Blant annet foreslår utvalget endringer som det mener vil styrke barns rett til forsvarlig omsorg og beskyttelse og det enkelte barnets rett til å medvirke i egen sak. 

Utvalget foreslår også en lovfestet plikt til å føre journal hvor blant annet barnevernfaglige vurderinger og hvordan barnet har medvirket skal dokumenteres.

Utredningen vil bli sendt på offentlig høring og vi tar sikte på å utarbeide en lovproposisjon som en oppfølging av utvalgets arbeid.

 

President,

Barn skal ikke oppleve det samme som "Ida".

Tiltakene vi nå gjør er viktige bidrag til å utvikle tjenestene. 

Erfaringene fra Ida-saken må få betydning for tilbudet til andre barn og ungdom i hennes situasjon.

Helseministeren og jeg vil forsikre oss om at arbeidet fortsetter.

Det blir også et oppfølgingsmøte med de berørte aktører for å sørge for at vi har god oversikt over status og resultater av dette arbeidet.