Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på representantforslag 8:11 L

Svar til Stortinget vedr. representantforslag 11 L (2019-2020) om umiddelbar innføring av fortsatt rett til pleiepenger i perioder etter barnets død.

Jeg viser til brev 13. november 2019 fra Stortingets arbeids- og sosialkomité, der det bes om min vurdering av representantforslag 11 L (2019–2020) fra Solfrid Lerbrekk, Solveig Skaugvoll Foss, Karin Andersen og Audun Lysbakken. Forslaget gjelder endring i folketrygdloven § 9-10, slik at alle som mottar pleiepenger og opplever at barnet dør, skal få fortsatt rett til pleiepenger i tre måneder etter barnets død.

Fra 1. juli 2010 til 1. oktober 2017 kunne enkelte personer som mottok pleiepenger fordi de hadde omsorg for et alvorlig sykt barn, beholde pleiepengene i inntil tre måneder etter at pleieforholdet opphørte som følge av barnets død. Kriteriet var at de hadde mottatt fulle pleiepenger i minst tre år på det tidspunktet barnet døde. I forbindelse med pleiepenge­reformen i 2017 ble denne retten til pleiepenger i en overgangsperiode ikke videreført. Problemstillingen ble ved en inkurie ikke vurdert eller omtalt i høringen eller i den påfølgende lovproposisjonen i forbindelse med reformen i 2017. Departementet ble gjort oppmerksom på dette 26. juni 2019, og ble samtidig informert om at enkelte foreldre opplever det som en tilleggsbelastning at de må søke om sykepenger umiddelbart når barnet dør. Jeg varslet Stortinget om dette i juli i svar på skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbekk (Dokument nr. 15:1982 (2018–2019)), og skrev samtidig at jeg ville komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utredningsinstruksen krever at lovendringer skal utredes og høres. Dette skal bidra til å sikre at alle konsekvenser av forslaget belyses, og for å få innspill fra interesseorganisasjoner og andre berørte. Et forslag om gjeninnføring av pleiepenger ved barnets dødsfall ble sendt på høring 26. november 2019 med høringsfrist 8. januar 2020. For å få fortgang i saken har jeg valgt en kort høringsfrist – seks uker – og tar sikte på å komme raskt tilbake til Stortinget etter høringsfristens utløp.

I forslaget som er sendt på høring, foreslår jeg en todelt løsning. Jeg foreslår å gjeninnføre bestemmelsen som gjaldt frem til 1. oktober 2017, slik at alle som har mottatt fulle pleiepenger i minst tre år vil få pleiepenger i en overgangsperiode på opptil tre måneder etter at barnet dør. Dette vil ivareta de foreldrene som har vært lenge utenfor arbeidslivet, og som derfor antas å trenge mer tid til å tilpasse seg en ny tilværelse. I tillegg foreslår jeg at alle andre som mottar pleiepenger på det tidspunktet barnet dør, skal ha rett til pleiepenger i en overgangsperiode på seks uker. Retten til seks uker med pleiepenger vil altså gjelde uavhengig av hvor lenge man har mottatt pleiepenger og av om man har mottatt fulle eller graderte pleiepenger. Dette er samme periode som foreldrepenger utbetales dersom barnet dør mens foreldrene mottar dette (folketrygdloven § 14-9), og forslaget innebærer dermed en harmonisering av regelverket for pleiepenger og foreldrepenger når barnet dør.

Foreldre som etter overgangsperioden på tre måneder eller seks uker er arbeidsuføre, vil kunne ha rett til sykepenger etter vanlige regler. Overgangsperioden bør i begge tilfeller være tilstrekkelig til å etablere kontakt med egen lege og ev. arbeidsgiver med sikte på en god og tilpasset oppfølging med sikte på tilbakevending til arbeidslivet.

Jeg vet at den tidligere bestemmelsen med strenge vilkår ble opplevd som urimelig av foreldre som mistet barnet sitt før de hadde mottatt pleiepenger i tre år og av dem som hadde hatt pleiepenger i minst tre år, men som i en stabil periode hadde latt barnet være i barnehage/skole mens foreldrene arbeidet. Jeg ønsker derfor en bestemmelse som gir rett til fortsatte pleiepenger for alle pleiepengemottakere.

Samtidig mener jeg det er gode grunner for en slik todeling som er foreslått i høringsnotatet, fremfor å gi alle rett til pleiepenger i tre måneder. Gjennomsnittlig pleiepengeperiode er under to måneder. Disse mottakerne er vanligvis i et etablert arbeidsforhold. Det er viktig at personer som er i en vanskelig situasjon, får hjelp og oppfølging fra egen lege, og tilpasning fra egen arbeidsgiver. Dette har man rett på som sykmeldt, men ikke ved pleiepenger etter barnets død. Sykepenger er den riktige ytelsen for personer som er arbeidsuføre som følge av egen sykdom, og dette bør derfor være det normale forløpet.

Foreldre som mottar pleiepenger over lang tid, og har innrettet seg etter dette, vil kunne ha en svakere tilknytning til arbeidslivet enn foreldre som mottar pleiepenger kortvarig i en akutt situasjon. Denne gruppens mulighet til å tilpasse seg den nye situasjonen og inntektsbortfallet kan være noe begrenset. Jeg ønsker derfor å gi denne gruppen en lengre overgangsperiode.

Med hilsen

Anniken Hauglie

 

Til toppen