Svar på representantforslag nr. 75 S

Om redusert arbeidsgiveravgift for unge og lavtlønte

Jeg viser til brev 4. april 2017 fra finanskomiteen der komiteen oversender representantforslag 8: 75 S (2017-2018) til finansministeren for uttalelse.

Representantforslaget fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson innebærer følgende:

  1. Stortinget ber regjeringen utrede forskjellige modeller for redusert arbeidsgiveravgift for lavere lønnsgrupper og yngre arbeidstakere for å motvirke arbeidsledigheten i disse gruppene.
  2. Stortinget ber regjeringen i forslag til revidert nasjonal budsjett for 2017 fremme forslag om redusert arbeidsgiveravgift for lavere lønnsgrupper og vurdere et konkret forslag rettet mot yngre arbeidstakere.

Svar:
Forslagsstilleren hevder at redusert formuesskatt er regjeringens valgte virkemiddel for å øke investeringene og gjennom det å trygge arbeidsplassene. Dette er ikke riktig. Regjeringens økonomiske politikk består både av målrettede konjunkturtiltak for å avhjelpe situasjonen på kort sikt og av nødvendige strukturtiltak for å legge til rette for omstilling og høyere produktivitet.

Skattelettelser og et bedre utformet skattesystem er en viktig del av de nødvendige strukturtiltakene. Det omfatter blant annet lavere selskapsskattesats og lavere skatt på arbeid, men også redusert formuesskatt. Dette er kjernen i regjeringens skattemelding og Stortingets forlik om skattereform.

Det blir feil, slik representanten gjør, å fremstille formuesskatt som hovedinnholdet i regjeringens politikk for å fremme investeringer og trygge arbeidsplasser. For fireårsperioden 2014-2017 sett under ett er om lag 3,5 pst. av det samlede handlingsrommet brukt på formuesskattelettelser.

Samtidig mener jeg at redusert formuesskatt er et godt bidrag til et bedre skattesystem. Endringene i formuesskatten som regjeringen har fått gjennomført, har redusert skattebelastningen for norske eiere, gjort det mer lønnsomt å spare og redusert den skjeve verdsettingen av ulike formuesobjekter. Ulik verdsetting vrir norske kapitaleieres investeringer bort fra næringsinvesteringer og reduserer den samlede avkastningen på sparingen.

Regjeringen mener det er viktig å styrke norske eierskapsmiljøer for å legge til rette for ny virksomhet og lykkes med omstillingen av norsk økonomi. Derfor har regjeringen redusert formuesskatten og gitt særlig prioritet til reduksjoner for driftsmidler og aksjer. Sammen med redusert selskapsskatt og lavere skatt på arbeid vil det styrke næringsliv og sysselsetting. På denne måten vil regjeringens skattepolitikk bidra til omstilling og ny vekst i økonomien.

Jeg mener at representantens forslag om å redusere arbeidsgiveravgiften for unge og lavtlønte ikke er et egnet virkemiddel for å øke sysselsettingen for denne gruppen. I Norge er arbeidsgiveravgiften geografisk differensiert (DA-ordningen), og den er et viktig redskap i norsk regionalpolitikk. Den geografiske differensieringen innebærer at en reduksjon av arbeidsgiveravgiften virker forskjellig avhengig av hvor bedriften driver sin virksomhet. Eksempelvis ville bedrifter i sone 5 (Finnmark og Nord-Troms) som ansetter unge, lavtlønte personer som hovedregel ikke ha noen gevinst av at arbeidsgiveravgiften reduseres. Derved ville tiltaket ikke ha noen effekt i disse områdene for arbeidsgivere som omfattes av DA-ordningen.

Jeg vil videre peke på at arbeidsgiveravgiften i Norge allerede er relativt komplisert og skal tjene flere formål (fiskal- og regionalpolitikk). Å legge inn nye formål gjennom et fritak for enkelte grupper ansatte vil gjøre regelverket ytterligere komplisert og øke etterlevelseskostnadene. Forslaget vil dessuten kunne bidra til å redusere virkningen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Insentivene til å ansette unge arbeidstakere i distriktene, som har lavere satser under DA-ordningen, vil kunne svekkes. Forslaget kan derfor endre ordningens egenskaper og medføre plikt til å notifisere endringen før den eventuelt settes i kraft.

I tillegg vil jeg peke på at en endring i tråd med forslaget vil gi bedrifter i sonene med høyest arbeidsgiveravgiftssats sterke insentiver til å holde lønnsnivået nede, eventuelt kun for yngre ansatte, for på den måten å kvalifisere for redusert arbeidsgiveravgiftssats. Dette vil gjelde selv om man innfører en «glidende» overgang, som forslagsstilleren beskriver.

Forslagsstiller skriver at det er viktig at den reduserte arbeidskraftkostnaden som følge av redusert arbeidsgiveravgiftssats tas ut i form av økt sysselsetting, og ikke som økt profitt eller økte lønnskrav. Han mener derfor at det mellom partene i arbeidslivet må inngås en «avtale, som kan måles og etterprøves, som sikrer at redusert arbeidsgiveravgift for enkelte lønnsgrupper faktisk tas ut i økt sysselsetting.» Jeg ser betydelige utfordringer med å skulle etablere slike forpliktelser, særlig dersom formålet er at støtten i form av reduserte satser skal tilbakebetales ved ev. brudd på avtalen.

Ungdom er en særskilt prioritert gruppe i arbeidsmarkedspolitikken, herunder ved inntak på arbeidsrettede tiltak. Regjeringen legger til rette for at utsatte unge raskt får nødvendig bistand for å kunne fullføre utdanning og delta i arbeidslivet. Det er iverksatt en ny ungdomsinnsats i år som gir et styrket arbeidsrettet tilbud til arbeidssøkere under 30 år som etter åtte ukers ledighet ikke er i arbeid, utdanning eller annen aktivitet. Innsatsen rettet mot ungdom skal være individuelt tilpasset og skjer i nært samarbeid med fylkeskommunale utdanningsmyndigheter og lokalt næringsliv. Det vil bidra til at de raskere får hjelp til å komme i jobb eller utdanning.       

 

Med hilsen
Siv Jensen