Svar på spørsmål nr. 1047 fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen

Perspektivmeldingen 2017 - beregning av inndekningsbehov i basisforløpet

Jeg viser til brev av 3. mai fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen til skriftlig besvarelse:

Hvilke forutsetninger er endret i perspektivmeldingen 2017 sammenlignet med 2013 hva gjelder beregning av inndekningsbehov i basisforløpet?

Finansdepartementets svar:
Sammenliknet med Nasjonalbudsjettet 2015 og Perspektivmeldingen 2013 er det innarbeidet to større justeringer i de langsiktige fremskrivingene:

  • Gjennomsnittlig årlig produktivitetsvekst (timeverksproduktivitet) er justert ned med 0,4 pro­sent­enheter for perioden 2015 – 2060, til 1,5 pst. Justeringen gir en klart svakere vekst i inntekt per innbygger i årene fremover og dermed en svakere velstandsutvikling, men har begrenset betydning for inndekningsbehovet i offentlige finanser.
  • Finansieringsbidraget fra pensjonsfondet, ‘bruken av oljeinntekter’, er justert ned i tråd med at forventet realavkastning fra Statens pensjonsfond utland er redusert fra 4 til 3 pst. Endringen bidrar isolert sett til et større inndeknings­behov frem mot 2060. Sammen med anslagene for avsetningene i fondet innebærer dette at det de nærmeste årene ikke er rom for noen ytterligere opptrapping av bruken av oljeinntekter, etter en betydelig opptrapping siden 2001.

Demografiforløpet illustrerer konsekvensene av en videreføring av arbeidsmarkeds­tilknytningen etter alder, kjønn og landbakgrunn og en videreføring av dagens innretning av offentlige velferds­ordninger. Dette tilsvarer forutsetningene i hoved­forløpet i Perspektivmeldingen 2013. Fremskrivingene tar videre utgangspunkt i det finanspolitiske opplegget og de makro­økonomiske anslagene i Nasjonalbudsjettet 2017.

Basisforløpet tar utgangspunkt i demografiforløpet, men legger til grunn noe høyere sysselsetting blant eldre. Økt levealder forventes å gi flere friske år, og dermed en større potensiell arbeidsstyrke, samtidig som pensjons­reformen har styrket incentivene til å stå i arbeid. Friskere aldring er forutsatt å gi noe lavere vekst i utgiftene til eldreomsorg frem mot 2060. På den annen side er det også lagt til grunn en viss ytterligere standardvekst innenfor sykehus­sektoren.

Boks 11.5 i Perspektivmeldingen 2017 og Arbeidsnotat 2017/6 fra Finansdepartementet gir en nærmere oversikt over forutsetningene som ligger til grunn for fremskrivingene og beregningene av inndekningsbehovet.

Med hilsen

Siv Jensen