Svar på skriftlig spørsmål nr. 1116 fra stortingsrepresentant Marianne Martinsen

Jeg viser til brev av 19. mai fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Marianne Martinsen til skriftlig besvarelse:

”Hvordan er det reelle handlingsrommet i finanspolitikken benyttet, i 2016 og i perioden 2014-2016?

Begrunnelse:
I Nasjonalbudsjettet for 2016, s. 9, står det:

«For perioden 2014-2016 sett under ett kan det samlede handlingsrommet i finanspolitikken fra underliggende vekst i skatter og avgifter og økt bruk av olje- og fondsinntekter anslås til i underkant av 115 mrd. kroner. Økte utgifter i folketrygden har lagt beslag på en firedel av dette handlingsrommet, mens nærmere 23 pst. er benyttet til satsing på kunnskap og samferdsel og 14 pst. er benyttet til skatte- og avgiftslettelser. Styrking av kommuneøkonomien utgjør 19 pst. av de samlede handlingsrommet, medregnet satsing på kunnskap og samferdsel i kommunal regi.»

Jeg ber om en tabell med absolutte tall, der det fremgår hvordan handlingsrommet i finanspolitikken er benyttet i 2016 og i perioden 2014-2016, i tillegg til en spesifisering av hva som ligger i «øvrige formål» i Figur 3.2 i Meld. St. 1 (2015-2016). Også denne spesifiseringen og figuren ønsker jeg oppgitt i absolutte tall.

Jeg ber også om at det fremgår hva i disse satsingene som skyldes demografiske endringer, for å få et bedre bilde av det reelle handlingsrommet.

Finansdepartementets svar:
Da handlingsregelen ble innført i 2001, ble det lagt vekt på at handlingsrommet fra innfasingen av oljeinntektene måtte brukes til å øke vekstevnen i norsk økonomi. Både i St.meld. nr. 29 (2000-2001) og i finanskomiteens innstilling ble det pekt på at skatte- og avgiftslettelser og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning kan støtte opp under vekstevnen i fastlandsøkonomien.

I nasjonalbudsjettene for 2015 og 2016 ble det lagt fram beregninger som tallfester hvor stor del av det samlede handlingsrommet i budsjettet som er benyttet til de nevnte formålene. Anslagene er usikre og bygger på skjønnsbaserte avgrensinger. På grunn av usikkerheten er det bare presentert gjennomsnittstall for flere år og ikke for den enkelte årgang.

I Nasjonalbudsjetttet 2016 ble det samlede handlingsrommet i finanspolitikken fra underliggende vekst i skatter og avgifter og økt bruk av olje- og fondsinntekter anslått til i underkant av 115 mrd. kroner. Videre ble det anslått at økte utgifter i folketrygden har lagt beslag på en firedel av dette handlingsrommet, tilsvarende 28 mrd. 2016-kroner. Nærmere 23 pst. av handlingsrommet er benyttet til satsing på kunnskap og samferdsel, tilsvarende 26 mrd. 2016-kroner. I Nasjonalbudsjettet 2016 ble det beregnet at 14 pst. eller drøyt 16 mrd. 2016-kroner er benyttet til bokførte skatte- og avgifts­lettelser i perioden 2014-2016, inkludert det foreslåtte skatteopplegget for 2016. Styrking av kommuneøkonomien ble anslått å utgjøre 19 pst. av de samlede handlings­rommet, tilsvarende 22 mrd. 2016-kroner. Det er i tilknytning til disse beregningene ikke foretatt en oppdeling på andre formål. I figur 3.2 framkommer «øvrige formål» som avviket mellom samlet handlingsrom og prioriteringen av kunnskap, samferdsel og skattelette.

En betydelig del av utgiftsøkningene under folketrygden er knyttet til befolknings­utviklingen, se nærmere redegjørelse for utgiftsutviklingen under folketrygden i avsnitt 4.4 i Gul bok for 2016. Merkostnadene for kommunesektoren som følge av befolknings­utviklingen kan anslås til drøyt 7 mrd. kroner i perioden 2014-2016.

Departementet har ikke foretatt en fullstendig oppdatering av beregningene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016. Andelen av det samlede handlings­rommet i perioden 2014-2016 som er benyttet til skattelette, kan imidlertid nedjusteres til 11 pst., først og fremst som følge av endringer i tilleggs­nummeret om asyltilstrømmingen og forliket om 2016-budsjettet i Stortinget i fjor høst. Oppdaterte beregninger for perioden 2014-2017 vil bli lagt fram i Nasjonalbudsjettet 2017.

Med hilsen

Siv Jensen