Svar på skriftlig spørsmål nr. 236 fra Kari Elisabeth Kaski

Statistisk sentralbyrå

Jeg viser til brev av 13. november 2017 fra Stortingets presidentskap, vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski:

«Jeg ber på følgende spørsmål om ikke generelle vendinger om tillit, men om en helt konkret og utfyllende begrunnelse med beskrivelse av forholdene. Hva er den konkrete begrunnelsen for at statsråden ikke lenger har tillit til direktøren i SSB, og på hvilket tidspunkt var det at statsråden mistet tilliten til direktøren?»

Begrunnelse:
På en pressekonferanse 10. november 2017 opplyser finansminister Siv Jensen at hun ikke lenger har tillit til direktøren i SSB, Christine Meyer. Finansministeren sa på pressekonferansen at «det er min vurdering av SSBs administrerende direktør ikke har klart å bevare nødvendig tillit til institusjonen gjennom denne prosessen, heller ikke gjennom møtene med meg»

Svar:

1
Finansdepartementet har i styringsdialogen gjennom hele 2017 uttrykt bekymring knyttet til den planlagte omorganiseringen av forskningsvirksomheten. Bekymringen har vært knyttet dels til om SSB ville foreta endringer som ville foregripe rådene fra det nedsatte statistikklovutvalget, og dels til om omorganiseringen ville svekke SSBs evne til å levere modellbaserte analyser av norsk økonomi til forvaltningen, til Stortinget, til partene i arbeidslivet og til allmenheten for øvrig.
Planene for omorganisering har ikke gått i den retningen Finansdepartementet har anvist i tildelingsbrevet for 2017, der det blant annet står: «Forskningsavdelingen i SSB bør konsentrere seg om økonomiske problemstillinger, herunder modellbaserte analyser av norsk økonomi. Enkeltstående prosjekter som ikke bygger opp under SSBs forskningsmessige kjerneoppgaver, bør prioriteres ned.»

2
I halvårsrapportmøtet 8. september 2017 stilte departementet spørsmål ved om det var risiko for at SSB ikke ville kunne levere i tråd med modellkontraktene, og ga uttrykk for bekymring. FIN viste til at ledelsen i SSB var kalt inn til eget møte om dette og de planlagte endringene i forskningsavdelingen. Den 19. september ble det avholdt et eget møte om bl.a. forskningsvirksomheten som en oppfølging av de bekymringene det ble gitt uttrykk for i møtet om halvårsrapporten. I møtet reiste departementet spørsmål om stillingsplanen og innplasserings­kriteriene i forskningsavdelingen legger for liten vekt på at forskerne skal ha erfaring med modeller og interesse for å drive med modellarbeid. Departementet uttrykte bekymring for at modellarbeid i liten grad vil bli vektlagt og premiert, samtidig som en i for stor grad innplasserer forskere i forskningsavdelingen som i liten grad vil være interessert i slikt arbeid. Departementet stilte spørsmål ved om en på lengre sikt bevarer riktig kompetanse i Forskningsavdelingen for å ivareta oppgaver knyttet til drift av modeller, konjunkturovervåking og ulike utredninger. Departementet viste også til statistikk­lovutvalget og spurte om den pågående omorganiseringen foregriper retningslinjer som kan komme i en ny lov.

3
Da omorganiseringen i forskningsavdelingen nærmet seg implementering, og Finansdepartementet fikk tilgang til kriteriene for innplassering i forskningsavdelingen, steg departementets bekymring. SSB uttrykte at de økonomiske modellene fortsatt skulle driftes i forskningsavdelingen, men økte krav til internasjonal publisering kombinert med færre folk til å drifte oppgavene, ville etter departementets vurdering gjøre det vanskelig å videreføre viktige leveranser til departementene, Stortinget, partene i arbeidslivet og andre som bruker SSBs analyser. For to av modellene som sikrer leveranser til Finansdepartementet og til Arbeids- og sosialdepartementet, ble nøkkelpersonell tatt ut av avdelingen. En endring som innbar å skille nøkkelpersonell fra modellene forsterket departementets tvil om leveringsdyktighet.

4
I perioden etter at innplasseringen av forskere i forskningsavdelingen var annonsert, uttrykte både Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet bekymring for leveranser fra forskningsavdelingen. Arbeids- og sosialdepartementet tok opp saken i eget møte med Finansdepartementet. Også partene i arbeidslivet og fremstående økonomer uttrykte alvorlig bekymring. Min forståelse var at tilliten til SSB som leverandør av analyser og modeller til forvaltningen og til allmenheten syntes alvorlig svekket.

5
Christine Meyer ble kalt inn til et møte med meg 30. oktober og til nye møter i begynnelsen av november. De bekymringene som Finansdepartementet hadde gitt uttrykk for gjennom året, hadde da i stor grad materialisert seg gjennom en omfattende samfunnsdebatt hvor det ble reist kritikk mot ledelsen i SSB. Meyer ble bedt om å redegjøre for situasjonen og se på tiltak som både kunne gi trygghet for leveransene fra SSB og bidra til å gjenreise tilliten til SSB i lys av den krevende situasjonen som var oppstått.

Det var min vurdering etter disse møtene at Christine Meyer ikke ville kunne lede SSB videre på en måte som ga tilstrekkelig trygghet for leveranser fra SSB, ville være samlende for organisasjonen og gjenopprette tilliten til SSB i allmenheten.

Med hilsen

Siv Jensen