Svar på skriftlig spørsmål nr. 969 fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen

Jeg viser til brev av 22. april fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen til skriftlig besvarelse:

Jeg viser til brev av 22. april fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen til skriftlig besvarelse:

  • «Dersom sysselsettingsgraden i Norge blant kvinner og totalt var på nivå med gjennomsnittet i OECD, hva ville tapt verdiskaping vært, sammenlignet med dagens nivå?

Begrunnelse:
Viser til svar på spørsmål nr 848 fra stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg. Departementet oppgir ikke å ha grunnlag for å gjøre slike beregninger, til tross for at lignende beregninger har vært utført av departementet tidligere. Jeg tillater meg derfor å foreslå to ulike tilnærminger.

1. MODAG. Det lages en alternativ bane fra 2008, og den faktiske utviklingen måles opp mot denne. Det kan antas at offentlige investeringer og offentlig konsum gir den økte sysselsettingen, og at renta holdes uendret. I modellen pålegges følgende:

  • Konstante yrkesfrekvenser i de 8 demografiske gruppene (variabel YPk, der k står for demografisk gruppe). Formelt kan dette gjøres ved åta ut likningene og sette variablene eksogene (og konstante).
  • Konstant arbeidstid i hver enkelt næring (variabel HWj, der j står for næring). Disse er eksogene i modellen uansett, så dette er ikke noe problem.
  • Konstant arbeidsledighet (variabel UR i prosent, men også mulig i antall personer).

Dette kan ikke gjøres ved å ta ut likningen, men ved å gjøre noe annet som er eksogent endogent. Jeg foreslår en miks av offentlige investeringer og offentlig konsum.

2. En enklere metode er å anta gjennomsnittlig arbeidstid og produktivitet. Sysselsettingen kunne da fulgt antallet i befolkningen i ulike aldersgrupper for kvinner og menn. Denne metoden vil trolig overvurdere effektene på verdiskaping noe.»

Svar:
Norge har gjennomgående høyere sysselsettingsandeler enn OECD-gjennomsnittet, se tabell under.  Tabellen viser at vi ville hatt i underkant av 300 000 færre sysselsatte dersom sysselsettingen var på nivå med OECD i 2015. Jeg viser videre til mitt svar på spørsmål 970 hvor jeg har oppgitt BNP for Fastlands-Norge per sysselsatt.

Tabell 1 Sysselsettingsandeler i Norge og OECD

 

Sysselsettingsandeler Norge

Sysselsettingandeler OECD

Differanse i 1000   sysselsatte

15-24 år

50,4

40,2

-68

25-54 år

83,1

76,5

-141

55-64 år

72,2

58,1

-85

Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen (SSB) og OECD.

Selv om Norge har høy sysselsetting er er gjennomsnittlige arbeidstiden likevel lav. Arbeidsinnsatsen pr. innbygger er dermed ikke høyere enn gjennomsnittet for EU-landene. Samtidig er det mange som mottar trygd i Norge. Andelen som står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne er høyere enn i mange andre land.       

Med hilsen 

Siv Jensen