Svar på skriftlig spørsmål nummer 939 fra stortingsrepresentant Åsunn Lyngedal

Jeg viser til brev 13. februar 2018 fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Åsunn Lyngedal:

Hva er den samfunnsøkonomiske lønnsomheten og gevinsten ved samordningen av skatte-og avgiftsforvaltningen som ble initiert i 2014, når vesentlige forutsetninger for denne er falt bort, og vil finansministeren vurdere å stanse samordningsplanene når de økonomiske forutsetningene ikke lengre kan dokumenteres?

Begrunnelse:
PWC leverte i 2015 en samfunnsøkonomisk analyse av lønnsomheten ved samordningen av skatte- og avgifts forvaltningen som ble initiert i 2014. Analysen forelå flere måneder etter at prosjektet var vedtatt. Stortinget ble orientert om lønnsomheten våren 2015. Det fremgår av PWC-rapporten at prosjektet hadde en positiv nåverdi med ca 7 mrd kroner. Denne konklusjonen er basert på fire overordnede tiltak: 

-statliggjøring av skatteoppkrevingen som foretas av kommunene

-overføring av dokumentavgiften fra Statens Kartverk til Skatteetaten

-overføring av særavgiftene fra Toll- og avgiftsdirektoratet til Skatteetaten

-innlemming av Statens Innkrevingssentral i Skatteetaten.

PWC var av den oppfatning at ca 40% av gevinsten ble utgjort av statliggjøring av skatteoppkrevingen. Stortinget sluttet seg ikke til dette slik at skatteoppkrevingen fortsatt er en kommunal oppgave. Dokumentavgiften ble ikke overført til Skatteetaten angivelig fordi Skatteetaten mente den ikke har IT-systemer som kan ta seg av en slik oppgave. Statens Innkrevingssentral har slike systemer som kan gjøre dette effektivt og tvangsinndriver i dag ubetalte dokumentavgifter.

Når det gjelder særavgiftene har innkrevingen blitt videreført i 2015,2016 og 2017 og det er først i den senere tid at man har begynt å benytte deler av IT-systemene på Statens Innkrevingssentral. Dermed har man spart noen hundre millioner i investeringer i nye systemer for særavgiftene. Det foreligger ingen opplysninger om i hvilken grad de effektiviseringsmuligheter dette innebærer faktisk er utnyttet. Det foreligger heller ikke noen oversikt over tap som måtte ha oppstått fordi man har latt være å iverksette tiltak som kunne vært iverksatt i 2015. Dette tapet er sannsynligvis betydelig.

Når det gjelder innlemmingen av Statens Innkrevingssentral har man sålangt ikke realisert noen gevinster bortsett fra de sparte investeringer som nevnt ovenfor. Man har konsentrert seg om å fragmentere en vellykket organisasjon som tidligere var en egen etat. IT-avdelingen og datahallen med utstyr flyttes til Oslo uten noen som helst beregninger av gevinsten. Tvert imot er det vel heller slik at datakostnadene ved Statens Innkrevingssentral har økt de siste årene og svekket organisasjonen, noe som vil gjøre Statens Innkrevingssentral mindre robust i årene framover.

Svar:
Som omtalt i Prop. 1 LS (2015-2016) Skatter, avgifter og toll 2016 gjennomførte PWC en samfunnsøkonomisk analyse for hele reformen av skatte- og avgiftsforvaltningen. Analysen viste en samlet netto nåverdi på 7,4 mrd. kroner, hvorav flyttingen av skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten utgjorde 4,5 mrd. kroner (om lag 60 pst.). Stortinget ønsket ikke å gjennomføre flyttingen av skatteoppkrevingen, og Arbeiderpartiet stemte imot, men resten av reformen var fortsatt svært samfunnsøkonomisk lønnsom med en estimert netto nåverdi på 2,9 mrd. kroner. Rapporten konkluderte også med at det var langt flere positive enn negative virkninger av ikke-prissatte effekter. Jeg kan ikke se hvilket grunnlag stortingsrepresentanten har for å hevde at "de økonomiske forutsetningene ikke lengre kan dokumenteres". Endringene i skatte- og avgiftsforvaltningen er gjennomført og arbeidet med å høste gevinstene av reformen pågår for fullt i Skatteetaten.

Dersom stortingsrepresentanten er opptatt av økt lønnsomhet regner jeg med at hun i fremtiden støtter forslag som legger til rette for dette, både i skatte- og avgiftsforvaltningen og på andre områder der regjeringen foreslår forenklinger og forbedringer for å bruke fellesskapets ressurser mer effektivt og målrettet.

Overføring av dokumentavgiften fra Kartverket til Skatteetaten var ett av forslagene som skulle vurderes nærmere. Det var lagt til grunn at en eventuell overføring skulle skje på en slik måte at prosessen med overføring av fast eiendom skulle bli minst like god for publikum som den eksisterende løsningen. Etter at en arbeidsgruppe med deltakere fra blant annet Skatteetaten og Kartverket utredet saken, anbefalte Skattedirektoratet å beholde dagens løsning inntil videre, jf. omtale i Prop. 1 S for Finansdepartementet (2016-2017). Årsaken var at det på kort sikt ikke kunne etableres god nok systemstøtte for flere av oppgavene og at det ikke var ønskelig at brukerne måtte forhold seg til mer enn ett kontaktpunkt. Skatteetaten benyttet på det tidspunktet utdaterte systemer de "arvet" fra Tolletaten, inntil etaten fikk utviklet et eget, nytt særavgiftssystem (se omtale under). Kartverket arbeidet samtidig med utviklingen av elektronisk tinglysning, som ble innført våren 2017. Når nye IT-systemer er på plass i både Kartverket og Skatteetaten, skal det på nytt vurderes om det ligger til rette for en overføring.

Som jeg også opplyste i mitt svar av 26. januar 2018 på stortingsrepresentant Lyngedals spørsmål nummer 744, utvikles nå SAFIR-systemet for forvaltning av særavgiftene i Skatteetaten. Dette arbeidet startet allerede i 2015 og pågår noe ut i 2019. Å fremstille det som at Skatteetaten ikke har gjort noe fra 2015 til 2017 blir svært misvisende. Som jeg skrev i mitt svar var Tolletatens systemer utdaterte og måtte utvikles nye. Slik utvikling tar nødvendigvis noe tid. Som omtalt allerede i Prop. 1 S (2015-2016) for Finansdepartementet valgte Skatteetaten tidlig å benytte SIs løsning for reskontro, regnskap og innkreving. Dette innebar en besparelse på om lag 30 mill. kroner sammenlignet med å utvikle en ny reskontroløsning. Etaten har med andre ord ikke spart "noen hundre millioner", slik stortingsrepresentant Lyngedal hevder. Innføringen av SAFIR pågår gradvis og de første særavgiftstypene ble behandlet i SAFIR allerede i 2016. Utviklingen av IKT-støtte til særavgiftsforvaltningen i Skatteetaten ble for øvrig om lag 200 mill. kroner billigere enn det var estimert at tilsvarende systemer i Tolletaten ville koste.

Det er vanskelig å vite hva stortingsrepresentant Lyngedal sikter til når hun hevder at det sannsynligvis har oppstått et betydelig tap som følge av at man ikke "iverksatte tiltak" i 2015. Jeg mener det tvert imot ble iverksatt tiltak allerede i 2014 for å sikre en bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvaltning og at arbeidet har spart staten for betydelige beløp, jf. omtalen over.

Når det gjelder påstanden om at "IT-avdelingen og datahallen med utstyr flyttes til Oslo", viser jeg til mitt svar på spørsmål nummer 744 fra Lyngedal. Her fremgikk det at Skatteetaten har besluttet å utrede om datahallen ved SI bør flyttes til Oslo og at enkelte funksjoner rent organisatorisk har blitt overført fra SI til Skatteetatens IT- og servicepartner (SITS) som er lokalisert i Oslo og Grimstad. Ingen ved SI har måttet skifte arbeidssted som følge av disse endringene – det er rapporteringslinjene og den organisatoriske innplasseringen av funksjonene som er endret. Det blir dermed ikke riktig å hevde at IKT-avdelingen ved SI er flyttet til Oslo.

Med hilsen

Siv Jensen