Svar på skriftlig spørsmål om å redde verdens insekter

Svar på skriftlig spørsmål nr. 1129 fra representanten Geir Pollestad  

Jeg viser til spørsmål nr. 1129 til skriftlig besvarelse. Spørsmålet er reist i brev av 01.03.19 fra stortingsrepresentant Geir Pollestad. Spørsmålet er som følger:

"Hva vil statsråden gjøre for å gjøre det lettere for norske bønder å bidra til å redde verdens insekter?"

Den globale nedgangen av insekter vekker bekymring både for verdens matproduksjon og for naturmangfoldet. Nedgangen ser foreløpig ikke ut til å være like stor i Norge. Vi har fremdeles et relativt mosaikkpreget landskap, som gir gode leveområder for insekter. Men vi mangler kunnskap både om omfang og årsaker også i Norge. Miljømyndighetene arbeider nå med å utvikle overvåking av insekter i hele landet.

Landbruk over hele landet, med et mangfoldig landbruk og en variert bruksstruktur er sentrale mål i landbrukspolitikken. Jordbruksavtalen har en rekke ordninger som bidrar til å nå disse målene, gjennom distrikts- og strukturdifferensiering av generelle ordninger, og målrettede ordninger for å ivareta regionale og lokale hensyn.

Grovfôrbasert husdyrhold og beitedrift er en viktig driftsform i store deler av landet, og er også positivt for det biologiske mangfoldet og mangfoldet av insekter. Beitebruk ivaretar landskapsverdier, naturmangfold og kulturarv gjennom setring og utmarksbeiting. Over jordbruksavtalen er det også spesielle ordninger som bidrar til å ivareta og skjøtte leveområder for insekter i kulturlandskap og skog.

Nasjonalt miljøprogram for jordbruket skal bidra til å nå de internasjonale og nasjonale klima- og miljømålene gjennom å målrette miljøarbeidet i jordbruket, synliggjøre jordbrukets samlede miljøinnsats og legge til rette for forankring av miljøarbeidet både regionalt og lokalt. Regionale miljøprogram skal gi en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom generelle nasjonale ordninger. Ivaretakelse av biologisk mangfold er et av de overordnede målene med programmene.

Nytt av i år er at bonden kan søke tilskudd til å etablere blomsterenger som er gunstige for bier og humler, og til beite eller slått av områder med trua naturtyper. Satsing på økologisk landbruk og reduksjon i bruk av plantevernmidler virker også positivt for mangfoldet av insekter. For 2019 er det bevilget 4 406,5 mill. kroner til Nasjonalt miljøprogram og 493,1 mill. kroner til Regionale miljøprogram.

Det gis også tilskudd til Utvalgte kulturlandskap i jordbruket for ivaretakelse av områder rundt om i landet med store miljøverdier knyttet til blant annet biologisk mangfold. Skjøtsel av disse arealene har stor betydning også for insekter. For 2019 er det bevilget vel 33 mill. kroner fra KLDs budsjett og fra LMDs budsjett over jordbruksavtalen.

På bakgrunn av representantforslag fra Kristelig Folkeparti, ved representantene Rigmor Andersen Eide, Line Henriette Hjemdal og meg selv, Dokument 8:6 S (2015–2016) vedtok stortinget å be Regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfold av villbier og andre pollinerende insekter. Landbruks- og matdepartementet ledet arbeidet med Nasjonal pollinatorstrategi som ble lagt fram av åtte ministre juni 2018.  Alle som forvalter et areal kan gjøre forholdene bedre for bier og humler, enten det er hageeiere, kommuner, vegmyndigheter eller bønder, for å nevne noen.

Strategien har som målsetting å sikre levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekter for å opprettholde pollinering i matproduksjon og naturlige økosystemer, og peker ut tre innsatsområder for å nå målet;

• økt kunnskap,
• unngå tap og øke omfanget av sammenhengende, gode leveområder for pollinatorer,
• gjøre oppdatert kunnskap tilgjengelig for alle målgrupper.

Strategien blir nå fulgt opp av Miljødirektoratet, som skal lede arbeidet med en tverrsektoriell tiltaksplan. Som et ledd i arbeidet samles representanter fra forskningsmiljøer, og fra offentlig, privat og frivillig sektor, til et pollinatorforum 12. mars i år.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad