Svar på skriftlig spørsmål om reduksjon av kjøttforbruket

Svar på spm. nr. 130 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik 

Det vises til spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik til Klima- og miljøministeren. Klima- og miljøministeren har oversendt brevet til meg for besvarelse.

Stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik stiller følgende spørsmål:

"Klima- og miljøministeren ynskjer å redusere kjøtforbruket. Samstundes legg regjeringa til rette for aukt import av kjøt (ny artikkel 19-avtale, Mercosur-forhandlingar mv.). Begge desse faktorane tilseier at norsk kjøtproduksjon vil måtte verte redusert. Kor stor del av norsk kjøtproduksjon og kor mange gardsbruk meiner ministeren det er ynskjeleg å ofre for å oppnå høvesvis redusert kjøtforbruk og aukt frihandel?"

Representanten Gjelsvik utdyper sitt spørsmål med en bekymring knyttet til Klima- og miljøministeren sitt utsagn i Nationen 11. oktober om at det et mål om å få ned kjøttforbruket, samtidig som regjeringen legger til rette for økt import gjennom handelsavtaler.

Det norske forbruket av kjøtt dekkes både gjennom norsk produksjon og import. Importen skjer gjennom importkvoter Norge har åpnet i WTO, EFTAs frihandelsavtaler, EØS-avtalen (artikkel 19) og i GSP-systemet, der Norge har åpnet tollfrie kvoter for import fra u-land, i første rekke fra det sørlige Afrika.

Dette er importkvoter bundet i handelsavtaler som Norge har inngått over mange år. I den siste artikkel 19-avtalen med EU, som ble iverksatt 1. oktober i år, ble det ikke gitt økte importkvoter for sauekjøtt. Regjeringen begrunnet dette med den krevende markedssituasjonen nasjonalt. For storfekjøtt ble importkvoten økt fra 900 til 2500 tonn.

Den norske produksjonen av storfekjøtt supplert med importkvoter, har over lang tid ikke dekket det norske forbruket. Landbruksdirektoratet har derfor de siste årene, i lengre perioder, satt ned de ordinære tollsatsene for å legge til rette for import utover importkvotene. 

Norturas nylige prognoser for markedsbalansen for storfekjøtt viser et underskudd i markedet for 2018 på 3300 tonn, mens prognosen for 2019 tilsier et underskudd på 5000 tonn. I disse tallene er det lagt til grunn utnytting av alle importkvotene, også økningen i artikkel 19-kvoten fra 1. oktober.

Basert på de siste prognosene er det således ikke noe som tyder på at den siste artikkel 19-avtalen nå skaper overskudd i det norske markedet. Jeg vil samtidig understreke at regjeringen i handelsforhandlinger legger stor vekt på å ivareta landbrukets interesser, dette gjelder også i de pågående forhandlingene med Mercosur.     

I forhandlingene mellom regjeringen og jordbrukets organisasjoner om en gjensidig avtale om reduserte klimagassutslipp fra jordbruket, ligger målene for landbrukspolitikken til grunn. Dette presiserte jeg også i mitt svar til representanten Myhrvold den 10. oktober. Jeg vil igjen understreke at jordbruket sin viktigste oppgave er å produsere mat. Av hensyn til beredskap, ressursutnytting, verdiskaping, sysselsetting og klima, er det viktig at norsk jordbruk produserer de fôr- og matvarene som det ligger til rette for å produsere i Norge, og i et omfang som kan dekke innenlands etterspørsel og eksport. Det er samtidig et mål at vi skal ha et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Dette innebærer blant annet at jordbruket i en klimasammenheng må redusere utslippene per produserte enhet, i tillegg til å øke opptaket av CO₂ og tilpasse produksjonen til et klima i endring.

Jeg er derfor glad for at jordbrukets organisasjoner har sagt seg villige til å gå i dialog med regjeringen om en gjensidig avtale om utslippsreduksjoner fra sektoren. Jordbruket skal ha stor fleksibilitet knyttet til hvilke tiltak som gjennomføres. Det er samtidig nødvendig at begge parter gjennom sine virkemidler legger til rette for at utslippene i jordbruket reduseres.

Med hilsen

Bård Hoksrud