Svar på skriftlig spørsmål om Biobasert verdiskaping

Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand (Sp) om rapporten Biobasert verdiskaping utarbeidet av NMBU.

Svar på spørsmål nr 2732 fra stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand

Jeg viser til brev fra Stortingets president av 4. august 2021, vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2732 fra stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand:

"I rapporten Biobasert verdiskaping utarbeidet av NMBU, legges det til grunn at presisjonsavl bidrar til at produktivitetsøkningen nasjonalt knyttet til bedre avl i jordbruk og akvakultur blir 50 prosent høyere i årene framover. NMBU anslår potensialet for verdiskaping i jordbruket knyttet til avl og genetikk til å øke med 14 milliarder 2018-kroner i 2050, utover hva som ellers ville ha vært tilfelle.
Hvordan legger statsråden til rette for å realisere dette potensialet, og hvordan blir sentrale fagmiljø i Innlandet involvert?"

Norske avlsmiljøer, der fagmiljø i Innlandet står sentralt, har betydd mye for produktivitet, dyrehelse og plantehelse i norsk landbruk. At disse miljøene også har store muligheter fremover, både nasjonalt og internasjonalt, er jeg ikke i tvil om. Jeg deler representantens engasjement for avlsarbeidet i landbruket, samtidig vil jeg minne om at estimater om potensialer langt frem i tid alltid vil være heftet med en grad av usikkerhet.

Bedrifter som satser på avl har som andre virksomheter behov for forutsigbare rammebetingelser som gir gode muligheter for teknologiutvikling og økonomisk vekst. Dette handler om et hensiktsmessig regelverk og muligheter for å ta del i økonomiske støtteordninger som fremmer kunnskapsutvikling og innovasjon, i tillegg til de sektorovergripende rammebetingelsene. Jeg er opptatt av at landbruks- og matpolitikken, og de virkemidlene som jeg har et særlig ansvar for, kan bidra til å videreutvikle avlsmiljøene. Dette gjelder både bedrifter og FoU-miljøer som disse samarbeider med.

Mattilsynet har ansvar for å føre tilsyn med at regelverket om blant annet mattrygghet, plantehelse og dyrehelse blir etterlevd i hele matproduksjonskjeden. Videre har Mattilsynet en viktig oppgave i å legge til rette for markedsadgang for norske produkter i land utenfor EØS-området. Jeg vil fortsette å følge opp Mattilsynet med sikte på at de bidrar til en forutsigbar og effektiv regelverksforvaltning, god veiledning og arbeider for økt markedsadgang.

Når det gjelder bedriftsutvikling og tilrettelegging for eksport, kan avlsbaserte bedrifter benytte seg av Innovasjon Norges (INs) virkemidler. IN forvalter både sektornøytrale virkemidler og midler som er satt av til landbruks- og matsektoren spesielt.

Jeg vil også vise til at regjeringen nylig opprettet Eksportstrategirådet. Målet er å løfte frem næringer med konkurransefortrinn og koble disse med konkrete muligheter i verdensmarkedene, slik at flere norske bedrifter sammen kan utnytte muligheter i store internasjonale markeder. Rådet vil jobbe tett med næringslivet, virkemiddelapparatet og utenrikstjenesten for å identifisere, prioritere og utvikle strategiske eksportsatsinger mot internasjonale markeder i sterk vekst. Jeg legger til grunn at rådet også vil arbeide for å støtte opp under internasjonale markedsmuligheter til norske avlsmiljøer.

Omfattende forskningsaktivitet gjennom flere ti-år har vært viktig for å utvikle avlsteknologien og den internasjonale posisjonen som de norske avlsselskapene har klart å oppnå. LMD har bidratt med betydelig virkemidler gjennom mange år til dette fagområdet, og vil fortsette med det. Jeg vil også oppmuntre til at disse selskapene søker sektornøytrale virkemidler. Ut fra den høye kvaliteten og relevansen i den faglige aktiviteter bør de kunne konkurrere om midler til forskning med bedrifter i en hvilken som helst annen sektor. Jeg vil også vise til Skattefunnordningen som FoU-intensive bedrifter som avlsmiljøene bør være aktive brukere av.

Representanten er opptatt av hvordan sentrale fagmiljø i Innlandet blir involvert. I sin begrunnelse vises det særlig til Hamarmiljøet der det er lokalisert flere store eksportbedrifter knyttet til dyreavl. Selv har jeg hatt gleden av å besøke flere av disse bedriftene og LMD har lang tradisjon med god dialog med disse miljøene. Her er det lett å la se imponere, både av hva de har fått til nasjonalt, men også den eksportsuksessen som er oppnådd. Vi kan trygt si at Norsk Rødt Fe har erobret verden. Nå jobbes det blant annet med å redusere metanutslipp fra ku gjennom avl, med økonomisk støtte fra midler over jordbruksavtalen. Samtidig ser vi at genmateriale fra norsk svin eksporteres til store svineproduserende land.

At Norge har lykkes godt skyldes dels at vi har klart å ivareta en god dyrehelse i avlsarbeidet. Tilsvarende også for plantehelse innen arbeidet med planteforedling. Dette er konkurransefortrinn som det er viktig at blir tatt vare på i den videre eksportsatsingen.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad