Historisk arkiv

Svar på skriftlig spørsmål om dumpingpriser på kjøtt og dyrevelferd

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) om statsråden vil ta grep for å hindre dumpingpriser på kjøtt, og gi bøndene større mulighet til å følge opp dyrevelferden i næringa.

Spørsmål nr. 1980 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken

Representanten Haltbrekken stilte følgende spørsmål:

"Synes statsråden 19,90 kr. kiloen i utsalgspris for ribbe og rundt 200 kr i dekningsbidrag per slaktegris (ca. 110 kg levendevekt) er summer som gir rom for å ivareta dyrevelferden, og vil statsråden ta grep for å hindre dumpingpriser og gi bøndene større mulighet til å følge opp dyrevelferden i næringa?"

God dyrevelferd er grunnleggende i alt dyrehold. Dyr har egenverdi og skal behandles med respekt. Dyrevelferdsregelverket skal derfor overholdes. I tillegg er det slik at god dyrevelferd med sunne og friske dyr gir god lønnsomhet gjennom bedre tilvekst og mindre tap.

Det er mange forhold som påvirker prisene på kjøtt. Kjøtt har i mange år vært lokke- og tilbudsvarer i dagligvarehandelen, ikke minst når det gjelder ribbe. Det er derfor liten sammenheng mellom priser på ribbe og produsentpriser og -økonomi.

Lønnsomheten i svineholdet varierer over tid, men gjennomgående er svinekjøtt­produksjon blant de mest lønnsomme produksjonene i jordbruket. Variasjonen over tid skyldes i stor grad variasjon i den innenlandske markedsbalansen med påfølgende endringer i prisene.

Svinenæringen er skjermet fra importkonkurranse med høye tollsatser. I jordbruksavtalen gis det husdyrtilskudd til foretak bare for de første 35 purkene og de første 1.400 slakte­grisene. Det betyr at det legges til rette for at det også skal være økonomi i å drive i mindre skala.

Bruks- og besetningsstørrelse reguleres for øvrig gjennom husdyrkonsesjonsloven. Denne reguleringen bidrar til at produksjon kan foregå på flere gårder og med mindre besetninger enn hva som ville vært tilfelle uten et tilsvarende regelverk.

26. juni hadde jeg et møte med svinenæringen. Der fikk jeg en oppdatering på hva næringen har gjort siden Mattilsynet hadde sin tilsynskampanje i 2017-2018, og vi diskuterte behovet for ytterlige tiltak.

Det viktigste tiltaket som nå er igangsatt, er dyrevelferdsprogrammet som er utviklet av næringen selv. I dette programmet ligger det konkrete tiltak, oppfølgingsansvar og sanksjoner som vil sikre en god dyrevelferd. Det vil også bli innført et kompetansekrav.

Jeg vil nå forskriftsfeste dette programmet.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad