Svar på skriftlig spørsmål om dyrevelferd

Svar på spørsmål nr 2402 fra stortingsrepresentant Stefan Heggelund om dyrevelferd

Stortingsrepresentant Stefan Heggelund har stilt følgende spørsmål for skriftlig svar:

Hvordan vil statsråden, helt konkret, følge opp de siste avsløringene om mangel på dyrevelferd i norske grisefjøs, og vil hun vurdere endringer i regelverk eller endringer i måten regelverket følges opp på? 

Landbruks- og matdepartementet ble først kjent med velferdsutfordringene i svinenæringen gjennom Mattilsynets tilsynskampanje på slaktegris i Rogaland i 2017/2018. Jeg hadde mitt første møte med næringa i juni 2019 og har siden hatt en serie møter med næringen om hvordan vi skal løse disse utfordringene. Det er satt i gang omfattende tiltak med dyrevelferdsprogram som inkluderer obligatoriske veterinærbesøk og kontroll gjennom slakteriene. Vi forskriftsfestet programmet i juni 2020. Bransjen har samarbeidet med Mattilsynet om å få det på plass i praksis.

I år startet Mattilsynet en tilsynskampanje der det skal gjennomføres uvarslede tilsyn hos 600 svinebesetninger over hele landet. De kartlegger hvordan grisene har det og om driften er i tråd med regelverket for dyrevelferd. Hovedmålet med kampanjen er å få mer kunnskap om dyrevelferden i svinenæringen, hvilken effekt tiltakene som er satt inn har hatt, samt et bedre grunnlag for å vurdere behovet for videre oppfølging av næringen og justering av regelverket. Dette er den største kartleggingen av næringen som noen gang er gjort, og vil gi oss et representativt bilde på den faktiske tilstanden. I dag er Mattilsynets inntrykk at gårdene som NRK har fått bilder og film fra, heldigvis ikke er representative for hele næringen.

Mattilsynets erfaring er at de fleste bønder ønsker å følge regelverket og setter pris på veiledning, tilsyn og oppfølging de får fra Mattilsynets ansatte.

Dessverre er det ikke mulig å hindre alle uheldige hendelser, hverken gjennom offentlig tilsyn eller bransjens overvåking. Det er viktig å jobbe for at vi får så få hendelser som mulig. Da må vi ha gode systemer og forebyggende tiltak. Det er der løsningen ligger.

Dyrevelferdsprogrammet handler nettopp om systematisk forebygging. Det er også etablert stadig bedre kontrollsystemer. Utvidet sykdomsregistrering, matkjedeinformasjon og helsegris er eksempler på dette. Systemene gjør at vi kan følge utviklingen tett. Mattilsynet vil kunne reagere med en gang registreringer beveger seg i feil retning. For eksempel vet vi at statistikk fra kjøttkontrollen nå viser en reduksjon i forekomst av halesår fra 9 % i 2017 til 3 % i 2021.

Jeg er opptatt av at det beste ikke må bli det godes fiende. Endring tar tid. Noe eller noen vil alltid feile. Det er alltid noen som ikke evner eller ønsker å følge reglene, som eksemplene NRK viser kan tyde på. Vi må ikke la noen få ødelegge for helheten. Vi har så mange flinke bønder som er stolte av yrket sitt og er glade i dyra sine. Disse jobber hardt hver eneste dag for at dyra skal være friske og trives.

Vi bør også løfte blikket for å innta et videre perspektiv. Den debatten ønsker jeg velkommen. Jeg vil derfor ta initiativ til en stortingsmelding om dyrehold og dyrevelferd. Dette er noe jeg har hatt på trappene en god stund, da det snart er 20 år siden forrige stortingsmelding om dette temaet. Siden den gang har vi fått ny kunnskap og nye utfordringer knyttet til dyrehold. Det har vært innført flere tiltak og endringer i regelverk siden forrige melding, og jeg mener det er på tide at vi tar en ny og grundig gjennomgang av dyrehold og dyrevelferd i Norge.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad