Svar på skriftlig spørsmål om dyrevelferd

Svar på spørsmål nr. 2435 til fra stortingsrepresentant Geir Pollestad om dyrevelferd

Stortingsrepresentant Geir Pollestad har stilt følgende spørsmål for skriftlig svar:

"Hva er status i arbeidet med forbedret dyrevelferd i svinenæringen?" 

Landbruks- og matdepartementet ble først kjent med velferdsutfordringene i svinenæringen gjennom Mattilsynets tilsynskampanje på slaktegris i Rogaland i 2017/2018. Det ble satt i gang omfattende tiltak med dyrevelferdsprogram som inkluderer obligatoriske veterinærbesøk og kontroll gjennom slakteriene. I juni 2020 ble deltakelse i dyrevelferdsprogrammet tatt inn i forskriften om hold av svin. Programmet omfatter nå alle besetningstyper, og 99% av all gris som slaktes er inkludert.

Dyrevelferdsprogrammer er forbedringsverktøy. Programmene er rammeverk for å jobbe systematisk med dokumentasjon og forbedring av dyrevelferden i husdyrbesetninger.

Regelmessige besøk av veterinær er et viktig virkemiddel i dyrevelferdsprogrammet. Antall besøk avhenger av hvor mange dyr som leveres til slakt per år, eller hvor mange smågris man selger. Minimum én til tre ganger i året skal veterinær og produsent ha en omfattende gjennomgang av besetningen, hvor viktige parameter for dyrevelferden gjennomgås. Etter at dyrevelferdsprogrammet trådte i kraft, har det vært gjennomført ca. 7000 rådgivingsbesøk av veterinær. Dette kommer altså i tillegg til vanlige sykebesøk, de omfattende overvåkingsprogrammene myndighetene har mot smittsomme sykdommer i svinepopulasjonen og ordinære tilsynsbesøk fra Mattilsynet.

Dyrevelferdsprogrammet er fortsatt relativt nytt, og det er ikke full effekt av programmet i alle besetninger ennå. Programmet må få tid til å virke før vi kan trekke konklusjoner. Likevel ser man tegn på god effekt: For eksempel viser statistikk fra kjøttkontrollen en reduksjon i forekomst av halesår fra 9 % i 2017 til 3 % i dag. Dette er en anerkjent dyrevelferdsindikator som viser at vi er på god vei, selv om noen fortsatt henger etter.  

Mattilsynet har de senere årene jobbet for å få på plass systemer som skal fange opp de mest alvorlige sakene. Dette er for å sikre at ressursene brukes der det er størst behov. Mattilsynet har også økt bruken av uvarslede tilsyn. Ferske tall fra årets første tertial viser at om lag 2/3 av tilsynene på gris nå er uvarslet.

Det er også etablert stadig bedre kontrollsystemer. Utvidet sykdomsregistrering i kjøttkontrollen, matkjedeinformasjon og helsegris er eksempler på dette. Systemene gjør at Mattilsynet kan følge utviklingen tett, og vil kunne reagere med en gang registreringer beveger seg i feil retning. Samtidig er det et stort potensial for å dele mere data. Det kan bidra til økt kunnskap og økt regelverksetterlevelse i næringen, og dermed resultere i bedre dyrevelferd.

Kontrollsystemene gir også næringen selv mulighet til å stramme inn. Næringen har varslet at de fra 1. januar 2022 vil bruke utvidet sykdomsregistrering på slakteri som grunnlag for økonomisk trekk der forekomsten av utvalgte diagnoser er for høy i en besetning.

Utviklingen av dyrevelferd i Norge har pågått i lang tid. Årtier med forskning og utvikling har gitt oss et kunnskapsbasert regelverk. Vi har mange flinke bønder som er glade i dyra sine, og som jobber hardt for at dyra skal være friske og trives. Forskning viser at bonden er den viktigste enkeltfaktoren for velferden til dyrene, og det gjelder uavhengig av hvordan dyr er oppstallet. Det at alle svineprodusenter deltar i dyrevelferdsprogrammet og gjennomfører kurs om dyrevelferd gir en systematisk mulighet til forbedring. Næringen har utviklet er e-læringskurs som gir basiskunnskap om dyrevelferd hos gris for alle produsenter og røktere. Mer enn 5000 kursavgifter er solgt siden 2019. Det neste som står på trappende er en kursserie for veterinærene som skal følge opp dyrevelferdsprogrammet. Veterinærkurset har oppstart nå til høsten.

Mattilsynet gjennomfører nå en nasjonal tilsynskampanje om dyrevelferd i alle typer grisebesetninger der det skal gjennomføres 600 uvarslede tilsyn over hele landet. Det høye antallet på tilsyn vil kunne si noe representativt om dyrevelferd i en næring med stor bredde. Hovedmålet med kampanjen er å få mer kunnskap om dyrevelferden i svinenæringen, hvilken effekt tiltakene som er satt inn har hatt, samt et bedre grunnlag for å vurdere behovet for videre oppfølging av næringen og justering av regelverket. Dette er den største kartleggingen av næringen som noen gang er gjort, og vil gi et bilde på den faktiske tilstanden. I dag er Mattilsynets inntrykk at gårdene som NRK har fått bilder og film fra, heldigvis ikke er representative for hele næringen.

Dyrevelferdsarbeid er en kontinuerlig prosess, som alle ledd fortsatt må prioritere og forbedre. Det er snart 20 år siden sist vi hadde en grundig gjennomgang av dyrevelferd i Norge. Sist gang var under Bondevik II-regjeringen. Vi har fått ny kunnskap, og det har vært innført flere endringer i regelverk siden forrige melding. Jeg mener derfor det er riktig at vi tar en ny grundig gjennomgang av dyrevelferden i Norge.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad