Svar på skriftlig spørsmål om faktagrunnlaget for nedbygging av jord

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) om faktagrunnlaget for nedbygging av jord.

Svar på spm. nr. 1226 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Geir Pollestad - Om faktagrunnlaget for nedbygging av jord

Jeg viser til spørsmål nr. 1226 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Geir Pollestad. Spørsmålet og begrunnelsen er som følger:

" Korleis vil statsråden syte for at ein får eit best mogleg faktagrunnlag om nedbygging av jord - og vil statsråden ta grep for å hindre bruk av tilbakeføring til LNF av ikkje innrapportert areal - som eit kompenserande tiltak ved vedtak om nedbygging? 

Begrunnelse:

Det har den siste tida vore merksemd kring tilhøvet mellom omdisponert areal og faktisk nedbygd areal. Det er og slik at det er store areal som i kommundelplan er vedteke omdisponert - men som ikkje er innrapportert. Det har den seinare tida vore døme på at ein lokalt godtek konkrete nedbygging mot at ein tilbakefører omdisponert, men ikkje innrapportert, areal til LNF. Dette er eit politisk grep som ikkje gjer anna enn å svekka jordvernet samla sett all den tid at jordvernmålet ikkje vil tole at all jord omdisponert i kommuneplananer faktisk vert bygd ned. I tillegg til dette har det den seinare tida kome fram at faktisk nedbygging er høgare enn innrapportert omdisponering. Det er den faktiske nedbygginga som påverkar vår evne til å produsera mat i framtida og ikkje kva farge eit areal har på eit plankart."

Jeg er opptatt av å få et best mulig faktagrunnlag for nedbygging av dyrka jord. Omdisponeringen av dyrka jord registreres i dag gjennom KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering), som er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Kommunene rapporterer inn den omdisponeringen som blir vedtatt gjennom reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven, og den som skjer gjennom enkeltsaker etter jordloven.  

Hvert år legger Statistisk sentralbyrå (SSB) fram foreløpige KOSTRA-resultater i mars. Disse foreløpige tallene blir gjennomgått av SSB, og statsforvalterne gjør en vurdering av tallene. Kommunene blir bedt om å kvalitetssjekke sine tall, og evt feil rettes opp fram til endelige tall blir presentert i juni. Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet følger også med på registreringen og har dialog med SSB om rapporteringen, veiledningen til kommunene og oppfølgingen.

Landbruksdirektoratet har gjort en undersøkelse for å se om det foregår en underrapportering pga. reglene for rapportering. De fant imidlertid at dette er så begrenset at det ikke er behov for endringer i rapporteringen. Jeg ser heller ingen grunn til å tro at kommunene bevisst feilrapporterer i KOSTRA.

KOSTRA er den formelle rapporteringen fra kommunene, også i andre sektorer. Rapporteringen har vært brukt i mange år, og vi har lange tidsserier. I arealsaker ligger denne rapporteringen nærmere i tid til de politiske beslutningene, enn registreringene på byggesaksnivå. Og jeg vil understreke at det er denne rapporteringen som har ligget til grunn for jordvernmålet.

En annen måte å registrere omdisponeringen på kunne ha vært en årlig rapportering av alt nytt areal som ble avsatt til byggeformål i kommuneplaner og kommunedelplaner, ikke  gjennom reguleringsplaner som nå. Ved avsetting av nye byggeområder i kommuneplanen, kan det være av betydning om kommunen tar ut avsatte byggeområder fra planen for å kompensere for nye ønskede arealer, eller fordi behovene har endret seg.

Vi ser stor variasjon mellom kommunene i hvor mye areal som avsettes til nye byggeområder i kommuneplanen, og hvor mange års behov dette skal dekke. Min vurdering er derfor at det ikke bør legges for stor vekt på hvor mye byggeareal som eventuelt tas ut av kommuneplanen. Dette bør heller ikke være et argument for å ta nye arealer i bruk til utbygging. Slik jeg ser det er det positivt at kommunene av og til kommer på bedre tanker og tilbakefører areal som først har vært lagt ut til utbyggingsformål, uten at dette skal være kompenserende for nye arealer.

Det er riktig at SSB nylig publiserte en artikkel om nye tall for nedbygging av jordbruksareal, som er basert på bl.a. bygningsomriss og beregninger av areal. Tallene er ikke direkte sammenlignbare med KOSTRA-tallene. En viktig grunn til forskjellene er at disse tallene også omfatter landbrukets nedbygging. En nedbygging som har vært på ca. 2 600 daa årlig. En annen årsak til forskjellen, er at de nye tallene viser hva som bygges ned i dag, mens KOSTRA-tallene viser hva som er godkjent nedbygd. Her kan det være etterslep på mange år. Det er også andre forskjeller i beregningsmåten, og det er fortsatt en del usikkerhet knyttet til de nye tallene.

Jeg ser positivt på at SSB arbeider med å utvikle en metode for å registrere faktisk nedbygging av dyrka jord, ikke minst for å kunne registrere landbrukets nedbygging. Vi har også bedt NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) om å se nærmere på metoden for å registrere nedbyggingen, for også å kunne si mer om kvaliteten på jorda som blir nedbygd. Vi skal se nærmere på både NIBIO og SSB sine opplysninger om å rapportere den faktiske nedbyggingen, som et supplement til KOSTRA-rapporteringen.

Avslutningsvis vil jeg meddele at jeg er helt enig med representanten Pollestad i at det er den faktiske nedbygginga som påvirker vår evne til å produsere mat i framtida.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad