Svar på skriftlig spørsmål om festetomter eid av Statskog SF

Svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Emilie Enger Mehl

Jeg viser til brev fra Stortingets president av 21. mai 2021, vedlagt spørsmål nr. 2245 til skriftlig besvarelse fra Emilie Enger Mehl:

"Kommunestyret i Engerdal har henvendt seg til landbruksministeren for å få på plass nye retningslinjer for regulering av festetomter eid av Statskog SF og en praksis hvor fjelloven ikke hindrer salg av areal til lokalt næringsliv der Fjellstyret ikke har innvendinger. Hvordan vil statsråden sørge for at anbefalingene fra Engerdal kommune etterkommes, slik at lokalt næringsliv og kommunenes næringsgrunnlag ikke blir skadelidende? Det bes om at eventuelle behov for endring i lov eller forskrift spesifiseres."

Feste (leie) av grunn til å ha bygning på (tomtefeste) reguleres gjennom tomtefesteloven. Loven gjelder som et utgangspunkt for alle typer festeforhold. Loven kan ikke settes til side, med mindre det er sagt i loven eller "går fram av samanhengen", jf. tomtefesteloven § 4. Loven skal sikre grunneiers rettigheter samtidig som den skal sikre festeren mot urimelige vilkår.

Statskog SF skal ta riktig pris ved utleie av felleskapets grunn. Prisen skal ikke være for høy, men heller ikke så lav at festere i realiteten mottar statsstøtte. Dersom det er behov for å støtte opp om lokale virksomheter av ulike slag, må dette gjøres på andre måter enn gjennom utleieprisen til grunneier.

For å finne riktig pris er det nødvendig med takster som tar hensyn til markedspris i det aktuelle området. Tomtefesteloven setter uttrykkelig forbud mot urimelig høy festeavgift. Ved uenighet om prisnivå kan det innhentes flere takster, og det er også mulig å prøve prisnivået rettslig dersom det ikke oppnås enighet.

Dette bør være praksis uavhengig av hvem som eier grunnen, og jeg ser det ikke som hensiktsmessig med egne retningslinjer for taksering av statsallmenningsgrunn. Statskog SF er Norges største grunneier, og jeg forventer at foretaket med sin kompetanse og erfaring opptrer profesjonelt og i samsvar med lovverket.

Hovedregelen i fjelloven § 13 er at grunn i statsallmenning ikke kan selges. Dette gjelder uavhengig av om det lokale fjellstyret ikke har innvendinger mot salg. At det tidligere er solgt grunn fra statsallmenning er ikke en grunn til å fravike regelverket på nytt.

Statsallmenningene skal dekke fellesbehov i allmenningene i et langsiktig perspektiv. Det har blitt pekt på at festeinntekter er viktige for finansieringen av virksomheten fjellstyrene driver ettersom det er sikre og stabile inntekter. Fjellstyrene får halvparten av festeinntektene fra hytter og hoteller, mens resten av inntektene grunneier får går inn i grunneierfondet, som blir disponert av Statskog SF, og som anvendes til tiltak i statsallmenningene, administrasjon og støtte til fellesorganisasjon for fjellstyrene, jf. fjelloven § 12.

Det er to unntak fra hovedregelen i fjelloven § 13. Det første gjelder allmenningsgrunn som er dyrka eller skal brukes som gårdsbruk eller som tilleggsjord til gårdsbruk. Det andre gjelder grunn til byggetomter, som kan avhendes i "særlege tilfelle", og innløsing av boligtomter etter tomtefestelova. I Ot. prp. nr. 32 (1973-74) er det presisert at med byggetomter ikke menes hyttetomter. Jeg vil ikke anbefale at fjelloven endres slik at det åpnes for nye unntak fra hovedregelen.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad