Svar på skriftlig spørsmål om gjeldssituasjonen til pelsdyrbøndene

Svar på spørsmål nr. 1823 fra stortingsrepresentant Geir Pollestad

Representanten Pollestad har stilt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:

«Kan statsråden avklare om det i saka om pelsdyrbønder er gitt lovnader internt om korleis ein skal fylgje opp den reelle gjeldssituasjonen og kva lovnader er i så fall gitt?»

Kompensasjonsordningen som er foreslått i Prop. 99 L (2018-2019) Lov om forbud mot hold av pelsdyr, omfatter kompensasjon med utgangspunkt i bokført verdi av ikke-realiserbar kapital som er brukt i pelsdyrvirksomheten, supplert med et tillegg beregnet ut fra antall avlstisper.

Det kan etter individuell vurdering gis kompensasjon ut over dette til produsenter som har gjort investeringer etter at Meld. St. 8 (2016-2017) ble behandlet i Stortinget, men før 15. januar 2018. I tillegg kommer kompensasjon for utgifter til riving og opprydding.

Det kan framstå som noe uklart hva spørsmålsstiller legger i begrepet "den reelle gjeldssituasjonen". Mener en her all gjeld med pant i det aktuelle gårdsbruket eller kun gjeld som er knyttet til investeringer i selve pelsdyrvirksomheten? Skal en ved fastsettelse av den reelle gjeldssituasjon foreta noen avveiinger mellom lånets løpetid, anvendt regnskapsmessig avskrivingssats og låneobjektets beregnede levetid for å evt vurdere om lånet også kan ha vært brukt til andre formål enn pelsdyrvirksomheten?

Uavhengig av hva en legger i begrepet den reelle gjeldssituasjonen, så kan jeg avkrefte at det er gitt noen "lovnader internt" som går ut over det som fremgår av proposisjonen og Innst. 348 L (2018-2019). 

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad