Svar på skriftlig spørsmål om kjøp av skogeiendom i Namdalen

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen (FrP) om det tyske selskapet LAM kunne kjøpt skogeiendom i Namdalen med det regelverket som var gjeldende under den rødgrønne regjeringen.

Svar på spørsmål nr. 347 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen

Representanten Morten Ørsal Johansen har 3. november 2020 stilt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:

"Ville det tyske selskapet LAM kunne kjøpt skogeiendom i Namdalen med det regelverket som var gjeldende under den rødgrønne regjeringen, eller ville saken da fått et annet utfall?

Begrunnelse:

Det har vakt sterke reaksjoner at forretningsmannen Ola Mæle har solgt 600.000 dekar skog og utmark i Namdalen til et tysk selskap – LAM Land- und Forstwirtschafts. Salget har foregått slik at LAM har inngått kontrakt med Mæles selskap Sjølyst Utvikling AS om kjøp av samtlige aksjer i selskapene Namdal Bruk AS, Store Bjørhusdal Bruk AS, Tunnsjø Bruk AS og Van Severen & Co AS. Disse aksjeselskapene eier de nevnte skogeiendommene. Når aksjene skifter eier følger skogen med, uten å utløse konsesjonsbehandling. Ettersom LAM kjøper aksjene i de fire aksjeselskapene, trenger altså ikke kjøpet å konsesjonsbehandles av kommunene. I media legger politikere fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet skylden på regjeringen Solberg som opphevet priskontrollen for rene skogeiendommer og eiendommer med mindre enn 35 daa jord. Se for eksempel Trønder-Avisa mandag 5. oktober i år."

Svar:

Det korte svaret på spørsmålet ditt er at det tyske selskapet kunne ha kjøpt skogeiendommen i Namdalen også med det regelverket som gjaldt under den rødgrønne regjeringen.

Jeg har likevel lyst til si noe mer om dette når jeg først har fått spørsmål om konsesjons­loven og aksjeselskap. Reglene på dette området har vært uendret siden 2004. Før 2004 var det konsesjonsplikt ved kjøp av aksjer i selskaper som eide konsesjonspliktige eiendommer. Da ny konsesjonslov ble vedtatt den 28. november 2003, gikk et samlet Storting gikk inn for å oppheve denne regelen.

Når landbrukseiendom eller skog først kjøpes av et aksjeselskap, oppstår det ikke ny konsesjonsplikt for den som kjøper aksjene. Landbrukseiendommer eid av aksjeselskaper kan dermed reelt sett skifte eier uten konsesjonsbehandling.

I 2017 ble konsesjonsloven endret og priskontroll ved kjøp av rene skogeiendommer og eiendommer med mindre enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord ble opphevet. Endringen innebar at personer og selskaper kan kjøpe slike eiendommer uten at kommunen gjennomfører priskontroll. De må fortsatt søke konsesjon. Endringen av reglene om priskontroll har altså ikke betydning for kjøp av aksjer i selskap som eier skogeiendommer, fordi konsesjonsplikten ble opphevet for slike aksjeerverv i 2004.

Jeg vil avslutte med å si at dagens konsesjonsregler bygger på at personlig eierskap til landbrukseiendommene er hovedregelen i Norge. Det gjelder både eiendommer som består av jord og skog. Slik mener jeg det fortsatt bør være.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad