Svar på skriftlig spørsmål om klimaavtalen for jordbruket

Svar på spm nr 565 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Nils Kristen Sandtrøen - om klimaavtalen for jordbruket

Det vises til spørsmål til skriftlig besvarelse fra representanten Nils Kristen Sandtrøen datert 10. desember 2018. Representanten stiller følgende spørsmål:

"Vil regjeringen sørge for jevnlige revisjoner av klimaavtalen for jordbruket i takt med at vi får ny forskning som bedrer den helhetlige kunnskap om de biologiske prosessene og deres sammenhenger med blant annet karbonbinding i jorda, metans levetid og albedoeffekten fra åpne beitelandskap med refleksjon?"

Norsk jordbruk står overfor både muligheter og utfordringer som følge av klimaendringene. Regjeringen mener jordbrukspolitikken gradvis må legges om i en mer klimavennlig retning for å redusere klimagassutslippene fra jordbrukssektoren. Jeg er derfor godt fornøyd med at jordbruksorganisasjonene har takket ja til å gå i dialog med regjeringen om en frivillig avtale om utslippsreduksjoner. Jordbruket skal ha stor fleksibilitet knyttet til hvilke tiltak som gjennomføres, og jeg kan bekrefte overfor representanten Sandtrøen at en klimaavtale med jordbruket skal ta høyde for ny kunnskap som kommer fram underveis.

Det er mer krevende å redusere klimagassutslippene fra produksjoner basert på biologiske prosesser, og effektene av tiltak er mer usikre, enn det som er tilfelle for fossile produksjoner. I årets jordbruksoppgjør kom det derfor en styrking av midlene til forskning, utvikling og kompetansebygging knyttet til jordbrukets klimautfordringer, herunder også klimatilpasning, utvikling av klimavennlig teknologi og reduserte utslipp. Klimaarbeidet er langsiktig og viktig å prioritere også fremover.

Forhandlingene med jordbruket skal avsluttes i løpet av mars 2019. En teknisk arbeidsgruppe leverte denne uka en rapport som skal danne grunnlag for forhandlingene. Rapporten gir en gjennomgang av det faglige grunnlaget for et utslippsregnskap, og ser på mulige tiltak for å redusere klimagassutslipp fra jordbruket.

Landbruket er en viktig bidragsyter i det grønne skiftet, både gjennom binding av karbon og produksjon av fornybar, biobasert energi og drivstoff, slik som det fremgår av Jeløya-plattformen. Jeg ser frem til å gå inn i forhandlingene med jordbruket om et utslippsmål mot 2030. Kunnskapen på området er under stor utvikling, og dette må selvfølgelig ligge til grunn for en avtale med jordbruket.

Med hilsen

Bård Hoksrud