Svar på skriftlig spørsmål om markedsføring av medisinsk utstyr for veterinærer

Svar på spørsmål nr. 2178 fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein

Jeg viser til brev av 26. august 2019 der stortingsrepresentant Ulf Leirstein stiller følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:

Det er flere eksempler på at utstyr som bør være forbeholdt veterinærer markedsføres solgt til privatpersoner. F.eks. maske til katter, og elektriske halsbånd til hunder. Dette er utstyr som kan forårsake stor lidelse for dyrene hvis dette brukes av privatpersoner og ikke fagpersoner. Vil statsråden vurdere utforming av forskrifter etter dyrevelferdsloven § 8 om at medisinsk utstyr kun skal kunne markedsføres overfor medisinsk personell?

Som representanten Leirstein er inne på, har vi ingen forskrift hjemlet i dyrevelferdsloven som regulerer markedsføring av utstyr til hund og katt. Det finnes likevel overordnede bestemmelser om temaet i dyrevelferdsloven. Loven krever for det første tilstrekkelig faglig kompetanse hos dyreholder og setter krav til hold og håndtering av alle dyr. Loven stiller også krav til at den som markedsfører eller omsetter utstyr til dyr, påser at dette er egnet ut fra hensynet til dyrevelferd.

Når det gjelder bruk av elektriske halsbånd til hunder, er dette regulert i egen forskrift (Forskrift om bruk av elektrisk strøm ved trening av hund, FOR-2008-03-14-256). Dette utstyret regnes ikke som medisinsk utstyr og brukes heller normalt ikke av dyrehelsepersonell, men eksempelvis av autoriserte aversjonsinstruktører tilknyttet Norges Jeger- og Fiskerforbund. Et regelverk som representanten Leirstein foreslår, vil derfor ikke treffe målsettingen.

Det er viktig at en eventuell offentlig regulering lar seg håndheve. Etter min vurdering kan ulovlig eller uvettig bruk av utstyr til dyr best avgrenses gjennom informasjon, holdningsskapende arbeid, varsel til Mattilsynet ved kritikkverdige forhold og god oppfølging av dyrevelferdssaker fra myndighetene.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad