Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på skriftlig spørsmål om omfanget og kvaliteten på jordflytting

Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG) om omfanget og kvaliteten på jordflytting.

Svar på spm. nr. 1640 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Une Bastholm - Om omfanget og kvaliteten på jordflytting

Jeg viser til spørsmål nr. 1640 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Une Bastholm. Spørsmålet er som følger:

"I regjeringens jordvernstrategi er jordflytting beskrevet som en siste utvei for å ta vare på matjord der man ikke kan unngå nedbygging eller avbøte gjennom tilpasninger. Hvor mye matjord blir reddet fra nedbygging gjennom jordflytting årlig, og hva vet man om dyrkingskvaliteten på denne jorda etter flytting?"

Det foreligger ikke noen oversikt over hvor mye matjord som årlig blir tatt vare på til jordbruksformål gjennom jordflytting i forbindelse med nedbygging.

Som nevnt i begrunnelsen for spørsmålet, ser vi at utbygger får krav på seg til å flytte matjord i en del utbyggingsprosjekter og arealplaner, enten til eksisterende eller nye jordbruksareal. For eksempel har Vestfold fylkeskommune laget en retningslinje om jordflytting i sin regionale plan, og Region Nordhordland har laget en detaljert veileder for å ta bedre vare på matjorda i utbyggingssaker.

Gjennom media er vi kjent med at det i Orkdal er flyttet matjord fra et utbyggingsområde på ca. 50 dekar for å opparbeide et nytt jordbruksareal på ikke dyrkbar mark. I tillegg vil jeg nevne at Sør-Fron kommune var kandidat til jordvernprisen i 2017 for sitt samarbeid med Statens vegvesen om å flytte betydelige mengder jord i forbindelse med E6-utbyggingen.

Det er til nå få gode, dokumenterte eksempel på jordflytting, og det er fortsatt usikkerhet knyttet til både agronomiske, økonomiske, miljømessige og planfaglige forhold. Jeg mener derfor at en må tilegne seg mer kunnskap om jordflytting før en vurderer krav eller regler i forbindelse med jordflytting. Samferdselsetatene har et par pilotprosjekter i gang om dette i forbindelse med veg- og baneutbygging, der Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) bidrar med sin jordbruksfaglige kompetanse. Regjeringen vil evaluere dette arbeidet med jordflytting, og vurdere eventuelle tiltak etter at evalueringen er gjort.

NIBIO har imidlertid fulgt med på og evaluert noen jordflyttinger, og har laget veilederen Planering og jordflytting (Nr. 4 2017). Ut fra de få erfaringene de har til nå, er det sannsynligvis mulig å flytte de aller fleste typene jordsmonn til nye areal. Det kan derimot ofte være vanskelig å finne områder å flytte jorda til, og jordflytting har i de fleste tilfeller meget høye kostnader, f.eks. sammenlignet med nydyrking av en tilsvarende arealstørrelse.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad

Til toppen