Svar på skriftlig spørsmål om rapporter bygd på satellittbilder

Spørsmål nr. 2280 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Siv Mossleth - Hvordan kan vi ha tillit til rapporter bygd på satellittbilder når vegetasjonsmålinger som gir motsatt resultat ikke vektlegges eller nevnes av ministeren

Jeg viser til brev fra Stortingets president av 17. september 2018 vedlagt spørsmål nr. 2280 til skriftlig svar fra stortingsrepresentant Siv Mossleth:

"Det er en motsetning i resultatene i vegetasjonsmålingen og satellittmålingen. Satellittbilder brukes også som grunnlag i andre typer forvaltning, eksempelvis ved sårbarhetsanalyser i nasjonalparkforvaltning. Rapporter bygd på slike bilder er det stilt spørsmål ved også fra reineiere i Nordland., som tidvis erfarer noe annet enn det som presenteres. Hvordan kan vi ha tillit til rapporter bygd på satellittbilder når vegetasjonsmålinger som gir motsatt resultat ikke vektlegges eller nevnes av ministeren?"

Innledningsvis viser jeg til mitt svar av 6. september 2018 hvor jeg bl.a. påpekte at Overvåkningsprogrammet ikke gir et tilstrekkelig godt grunnlag for fastsetting av øvre reintall. Videre at det blir brukt vektkriterier i forbindelse med myndighetenes godkjenning av distriktenes reintallsvedtak. Dette har sammenheng med at gjenvekst i lavtykkelse ikke gir en fullgod indikator for et økologisk bærekraftig reintall. Her vises det til at gjenvekst av lav styres av mange faktorer i tillegg til beitebelastningen, slik som bl.a. værforhold.

NORUT sine rapporter gir en oversikt over vegetasjonstyper på Finnmarksvidda og deres utbredelse og utvikling. NORUT sin fjernmålingsmetodikk måler dynamikken og endringene av vegetasjonstyper per kvadratkilometer over tid. I NINA sin metodikk måles lavtykkelse og dekningsgrad i forsøksrutene.

Gjennom beitetakseringene måler NORUT vegetasjonstyper i stor skala hvor endringer måles på kvadratkilometernivå, mens NINA måler endringer i lavmengde og artssammensetning i liten skala. Overvåkingsprogrammet sin største nytteverdi er således å søke å fange opp trender og endringer over tid, både i stor og i liten skala.

Når det gjelder takseringene fra 2013, viser disse at det totale lavdekket på Finnmarksvidda ble mindre i størrelse (NORUT) og tynnere i tykkelse (NINA). For distrikt 30A i Vest-Finnmark viser takseringen at  lavmengden i lesider og skog har vært stabil, mens den har økt i de vindeksponerte områdene. Samtidig har arealet av lavdekket for dette distriktet gått ned fra 6,0 % i 2009 til 3,2 % i 2013. Jeg understreker at dette resultatet  isolert sett, ikke er å anse som en forbedring for distriktet. Dette har sammenheng med at totalarealet av lavmark var på et såpass marginalt nivå som 3,2 % i 2013, sammenlignet med 15,4 % i 1987. Konklusjonen fra den siste kartleggingen gjengitt i mitt svarbrev 6. september, står derfor ved lag om at arealtallet for lavdekke var på sitt laveste i 2013, målt for Indre Finnmark under Overvåkningsprogrammets funksjonstid.

Reindriften i Finnmark har stor variasjon i måloppnåelse på kriteriene for økologisk bærekraftig reindrift. Det er også lokale variasjoner i beitekvalitet både på sommerbeite og vinterbeite. Noen siidaer har et godt tilpasset reintall til sine beitearealer, og kan da også høste fordelene av dette. Dette gjelder også for siidaer i distrikt 30A, hvor det er flere som har både gode slaktevekter, relativt god produksjon og relativt gode vinterbeiter. Samtidig ser vi at  andre siidaer har vesentlige utfordringer med måloppnåelsen.

De reintall som er godkjent for de ulike distriktene er fastsatt ut fra distriktenes  måloppnåelse på gjennomsnittlige slaktevekter for de ulike alders- og kjønnskategoriene og produksjon. Når det gjelder resultatene fra Overvåkningsprogrammet i 2013, har disse vært med på å støtte opp om behovet for en betydelig reduksjon av det samlede beitetrykket i deler av Finnmark.

Med bakgrunn i nye takseringer vil Norut og NINA avgi en ny rapport i 2018. Disse takseringsresultatene vil sammen med kriteriene for økologisk bærekraftig reindrift, gi indikasjoner på hvordan utviklingen går i enkelte distrikter spesielt, og i Indre Finnmark generelt.

Med hilsen

Bård Hoksrud