Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på skriftlig spørsmål om restriksjoner på plenproduksjon

Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Freddy Andre Øvstegård (SV) om restriksjoner på plenproduksjon.

Svar på spørsmål nr. 1627 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Freddy Andre Øvstegård - Om restriksjoner på plenproduksjon

Jeg viser til spørsmål nr. 1627 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Freddy Andre Øvstegård. Spørsmålet er som følger:

"Vil regjeringen vurdere restriksjoner på plenproduksjon eller andre virkemidler for å sikre bevaring av kulturlandskap, naturmangfold og matproduksjon?"

Produksjonen av ferdigplen startet opp i Norge i 1986 og foregår i all hovedsak på fulldyrka jordbruksareal. I Norge er det i dag ca. 30 bedrifter som driver med ferdigplenproduksjon. Hovedtyngden av produksjonen foregår i Sør-Norge med en dominans på Østlandet. Jord- og klimaforhold er svært viktig for ferdigplenproduksjonen, og vekstsesongens lengde er av stor betydning for hvor lang tid det går fra såing til plenen kan skjæres.

Graden av jordfjerning ved ferdigplenproduksjon er avhengig av alderen på graset som skjæres. Desto eldre graset er, jo bedre henger grasmatta sammen og jo tynnere kan man skjære. Graset produserer organisk materiale/humus og hvis det er 2-3 år gammelt, vil man i praksis fjerne svært lite jord.

Jordloven inneholder et forbud mot at bl.a. dyrka jord brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Hvis produksjonen fører til at jordsmonnet blir fjernet, kan kommunen følge opp saken som brudd på jordloven § 9. I rundskriv M-3/2013 (omdisponering og deling) er det lagt til grunn at plenproduksjon rammes av forbudet hvis jordsmonn blir fjernet. Brudd på bestemmelsen i jordloven kan følges opp med bøter, eller med tvangsmulkt.

Miljøaspektet ved ferdigplenproduksjon kan ses fra flere sider. Siden jorda er godt bundet under produksjonen, hindrer produksjon av ferdigplen jorderosjon i form av avrenning og vind, og gresset tilfører også humus til jorda. Til bruk på fotballbaner er det liten tvil om at naturlig gras representerer mindre miljøbelastning enn kunstgras, inklusive gummi-granulater som stadig kommer på avveie i naturen.

Slik situasjonen er i dag, ser jeg etter dette ikke behov for å regulere produksjonen ytterligere.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad

Til toppen