Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på skriftlig spørsmål om statens tilbud i jordbruksoppgjøret

Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) om statens tilbud i jordbruksoppgjøret og inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper.

Spørsmål nr. 1613 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentanten Geir Pollestad

Representanten Pollestad stilte følgende spørsmål:

"På fremleggelsen av statens tilbud i jordbruksoppgjøret ble det sagt fra statens forhandler at tilbudet vil bidra til å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper. Vil statens tilbud til neste år øke eller minke inntektsgapet og i hvilket år vil inntektsgapet med denne takten være tettet?"

Inntektsutviklingen måles i prosent i alle lønnsoppgjør. Dersom en lavtlønnsgruppe tjener 70 pst. av gjennomsnittet, og får samme prosentvise inntektstillegg hvert år, vil gruppen over tid tjene 70 pst. av gjennomsnittet. Dersom lavtlønnsgruppen får høyere prosentvise inntekts­tillegg enn gjennomsnittet, vil det bidra til å redusere inntektsforskjellen.

Statens tilbud legger til rette for en høyere inntektsvekst i landbruket enn i samfunnet for øvrig.

Bøndene i Norge er ikke lønnsmottagere, men selvstendig næringsdrivende. Netto­resul­tatet i regnskapene til 40.000 jordbruksforetak påvirkes av jordbruksoppgjøret, men resul­tatet på bunnlinja er først og fremst resultat av en rekke beslutninger den enkelte bonde rår over. Det viser den meget store spredningen i inntekt mellom enkeltforetak i jordbruket. Offentlige myndigheter kan ikke vedta resultatet på bunnlinja, slik partene i lønns­oppgjørene for lønns­mottagere kan.

Å fastslå et inntektsgap krever at en har et målesystem som kan måle inntektsnivå. Stor­tinget har en rekke ganger slått fast at Totalkalkylen for jordbruket ikke er egnet til å måle inntektsnivå, men kan brukes til å måle relativ inntektsutvikling over tid.

Årets Totalkalkyle viser også at f.eks. i 1970 lå inntekten i jordbruket på 43 pst. av årslønn. I 2018 ligger den på 64 pst. Det innebærer at inntektsforskjellen er redusert.

Jeg unner på alle måter bøndene god inntektsvekst. Men, inntektspolitikken må også ta hensyn til situasjonen i jordbruksvaremarkedene. Overproduksjon fører til store prisfall og inntekts­reduksjon. Det tok også jordbruket hensyn til i fordelingen av sitt krav i årets forhan­dlinger. Regjeringen ønsker at en størst mulig del av inntektene kommer fra markedet. For stor økning i overføringene kan i verste fall bidra til økt overproduksjon, og påfølgende inntektsreduksjon. Håndteringen av inntektsmålet må også ta hensyn til dette.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad

Til toppen