Historisk arkiv

Svar på skriftlig spørsmål om  biogassanlegg

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Ruth Grung (A) om hvilke konkrete tiltak vurderer ministeren for få norske bønder til å støtte opp under lokale biogassanlegg.

Svar på spm nr 2078 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Ruth Grung

Det vises til spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Ruth Grung den 29.06.2020.

Stortingsrepresentant Grung stiller følgende spørsmål:

"Biogass er en konkurransedyktig energikilde og et smart klimatiltak. Danmark har utviklet gode støtteordninger for å stimulere bøndene til å levere husdyrgjødsel til biogassanlegg. Hvilke konkrete tiltak vurderer ministeren for få norske bønder til å støtte opp under lokale biogassanlegg?"

Jeg er helt enig med representanten Grung i at biogass er et smart klimatiltak. Ved å bruke husdyrgjødsel og matavfall til biogassproduksjon, bidrar man til reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruket, samtidig som det produseres klimavennlig biogass som kan komme til erstatning for fossile drivstoff.

Over jordbruksavtalen har vi etablert en tilskuddordning for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg. Ordningen ble innført som en pilotordning fra 2013/2014. Tilskuddssatsen har økt betydelig siden oppstarten av ordningen. I årets jordbruksoppgjør bestemte partene at satsen skulle øke til 100 kroner per tonn levert husdyrgjødsel fra 2021. I tillegg ble det tydeliggjort fra partene at ordningen nå er å betrakte som en ordinær ordning. Dette vil bidra til å skape forutsigbarhet for aktørene.

Innovasjon Norge kan som del av Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket (jordbruksavtalen) gi tilskudd til etablering av gårdsanlegg for biogassproduksjon. For biogassanlegg på gårdsnivå vil det i hovedsak dreie seg om energiproduksjon til å dekke eget forbruk av varme og elektrisitet. Videre gis det investeringsstøtte fra Enova til storskala biogassproduksjon.

Det er en utfordring at det fortsatt er etablert få anlegg som tar imot husdyrgjødsel, både når det gjelder gårdsanlegg og industrielle anlegg. Tilskuddsordningen for levering av husdyr­gjødsel til biogassanlegg ble evaluert i 2019, og evalueringen konkluderte med at ordningen har bidratt positivt til det overordnede målet om å øke leveranser av husdyrgjødsel til biogass­produksjon. Evalueringen var imidlertid tydelig på at potensialet i liten grad kan utløses før det skjer en teknologiutvikling for gårdsanlegg, eller ved at nye eller eksisterende biogass­anlegg velger å ta imot husdyrgjødsel. Som en følge av denne evalueringen ble det satt ned en arbeidsgruppe som så nærmere på disse problemstillingene frem til årets jordbruks­oppgjør.

Arbeidsgruppa kom til at betydelige investeringskostnader og lavt biogassutbytte pr. tonn gjødsel er barrierer for å øke bruken av husdyrgjødsel til produksjon av biogass i småskala-anlegg. Kunnskapen fra disse arbeidene vil jeg ta med meg videre i dette viktige arbeidet. Jeg har stor tro på at landbruket kan bidra inn i klimaløsningen fremover, blant annet gjennom økt produksjon av biogass fra husdyrgjødsel.

Jeg kan også informere representanten Grung om at Miljødirektoratet nylig har levert en rapport om Virkemidler for økt bruk og produksjon av biogass. Denne rapporten skal danne grunnlag for arbeidet med handlingsplan for biogass i Klima- og miljødepartementet. 

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad