Svar på skriftlig spørsmål om rovviltpolitikken i Rendalen

Svar på skriftlig spørsmål nr. 10 fra representanten Nils Kristen Sandtrøen

Stortingsrepresentant Nils Kristen Sandtrøen har stilt følgende spørsmål for skriftlig svar:

"Vil landbruks- og matminister Bollestad med ansvar for hjortevilt og beitedyr kreve av statsminister Erna Solberg at Rendalen som stadig blir rammet av angrep fra ulv, i praksis blir beiteprioritert som det skal være, og kreve at bestanden nå kommer ned på Stortingets demokratisk vedtatte bestandsmål?"

Den todelte målsettingen i rovviltpolitikken er gitt av Stortinget, særlig gjennom behandlingen av St. meld. nr. 35 (1996-1997) Om rovviltforvaltning, St. meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur, rovviltforliket 2011 (Representantforslag 163 S (2010-2011) og Meld. St. 21 (2015-2016) Ulv i norsk natur.

I Innst. S. nr. 301 (1996-1997) til St. Meld. nr. 35 (1996-1997) uttaler komiteen følgende:

"Komiteen vil understreke at vi må ha et todelt mål som samtidig sikrer et aktivt jordbruk med muligheter til å utnytte beiteressursene i utmarka til sau og rein. Dette betyr at rovviltforvaltningen må håndteres på en slik måte at det kan drives forsvarlig rein- og sauedrift innenfor akseptable økonomiske rammevilkår. Dette innebærer ei differensiert forvaltning som tar hensyn til både viktige beiteområder og det at rovdyra skal overleve i norsk fauna i framtida."

Prinsippet om todelt målsetting og differensiert forvaltning er senere videreført gjennom Stortingets behandling av spørsmål knyttet til rovviltpolitikken. Forvaltningen av to så sterkt motstridende mål er krevende og vil i mange områder medføre tap og risiko for tap av beitedyr på grunn av rovvilt. Dette gjelder særlig for beiteområder som overlapper med, eller ligger nær opp til, prioriterte forvaltningsområder for rovvilt, slik som Rendalen der beiteområder også overlapper med forvaltningsområder for gaupe, jerv og bjørn, men ligger utenfor ulvesonen.

For å øke forutsigbarheten for både rovviltforvaltningen og næringsmessig beitebruk vil regjeringen styrke den landbruksfaglige tilnærmingen ved å forskriftsfeste at Landbruksdirektoratet på lik linje med Miljødirektoratet, skal gi uttalelse til forvaltningsplanene før de fastsettes av rovviltnemndene.

Regjeringen følger videre opp den todelte målsettingen i rovviltpolitikken ved å praktisere lav terskel for skadefelling, selv om bestandsmålet ikke er nådd.

Regjeringen har som målsetting å forvalte rovviltartene innenfor de bestandstall som Stortinget har fastsatt. Det gis derfor lisenskvoter på ulv også innenfor forvaltningssonen når bestandsstørrelsen og andre vilkår for felling er oppfylt. Regjeringen styrket i 2019 avsetningen til forebyggende og konfliktdempende midler med 10 mill. til 80 mill. kroner og styrket Statens naturoppsyn med 5 mill. kroner, med vekt på økt kapasitet til fellingsoppdrag og bistand til kommunale fellingslag.

Som landbruks- og matminister er jeg spesielt opptatt av å ivareta beitenæringenes interesser i rovviltpolitikken, og jeg gjør dette i dialog med klima- og miljøministeren, som har det konstitusjonelle ansvaret for å følge opp Stortinget sine vedtak innenfor rovviltpolitikken.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad