Historisk arkiv

Svar på skriftlig spørsmål om skrantesjuke (CWD) på villrein på Hardangervidda

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Arne Nævra (SV) om skrantesjuke (CWD) på villrein på Hardangervidda.

Svar på skriftlig spørsmål nr. 397 fra representanten Arne Nævra

Stortingsrepresentant Arne Nævra har stilt følgende spørsmål for skriftlig svar:

" Da skrantesjuke (CWD) på villrein ble påvist hos ett individ på Hardangervidda i høst, utløste det et alarmbrev fra Veterinærinstituttet til Mattilsynet 16. september 2020 som igjen utløste en panikkartet utvidelse av jakta. Miljødirektoratet skriver i brev (ref. 20/12783): «Veterinærinstituttet er tydelig på at bestandsreduksjon er det beste smittereduserende tiltak». Men dette er stikk i strid med rådene fra VKM rapport 2017:9. Kan statsråden si hvordan dette henger sammen, og vil hun ta mer hensyn til VKMs råd framover?"

Skrantesjuke er en av de mest alvorlige sjukdommene hos dyr vi noen gang har hatt i Norge. Det ble i høst påvist klassisk skrantesjuke hos en villreinbukk felt under jakt på Hardangervidda i Vinje kommune. Dette er det første positive funnet utenfor Nordfjella. Det er siden første funn av skrantesjuke på reinsdyr i Nordfjella i april 2016, gjort en stor jobb for å kartlegge og bekjempe forekomsten av sjukdommen. Vi må gjøre vårt ytterste for å hindre smittespredning, slik at vi unngår at denne sjukdommen etablerer seg. Målet om å sikre friske bestander av villrein og andre hjortedyr i fremtiden står fast.

Mattilsynet bestilte etter den nye påvisningen oppdaterte tall for status på Hardangervidda fra Veterinærinstituttet sett i lys av en ny situasjon. I svaret fra Veterinærinstituttet gis det faglige vurderinger om smittesituasjonen og råd om risikoreduserende strakstiltak. Veterinærinstituttet vurderte flere typer smittereduserende strakstiltak, som for eksempel; bestandsreduksjon, avgrensning av dyrebevegelser, GPS-merking, økt testing av fallvilt/felte ville hjortedyr og økt patruljering (overvåking).

I sammendraget i VKMs rapport fra 2017, står det at den beste strategien for å kontrollere et utbrudd i bestander som ikke kan avgrenses, er å skyte ut hjortedyr i området hvor sykdommen ble påvist. De sier også at man bør ta ut flest mulig av de dyrene som har vært utsatt for smitte gjennom direkte kontakt. Jeg kan derfor ikke se at Veterinærinstituttets faglige vurdering om bestandsreduksjon som smittereduserende tiltak, er stikk i strid med konklusjonene i VKM rapporten fra 2017.

Påvisningen på Hardangervidda ble gjort mens jakta pågikk. Dette gjorde det mulig å felle flere dyr ved ordinær jakt. Mattilsynet og Miljødirektoratet ba derfor den lokale villreinforvaltningen på Hardangervidda om å utvide jaktperioden for å få tatt ut flere dyr. Flere dyr ville gi flere prøver og en bedre oversikt over smittesituasjonen. I tillegg ville dette fungere som et smittereduserende strakstiltak, uten å forskuttere framtidige langsiktige tiltak. Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet utvidet jakten med 14 dager. Jegerne ble også oppfordret til å sikre nøyaktig lokasjon for hvor dyrene ble felt, håndtere slakterester på en forsvarlig måte, vaske utstyr brukt under jakt og ikke ta ut slakt ut av området før negativt prøvesvar var klart. Dette ble forskriftsfestet 16. september 2020.

I 2020 vedtok villreinnemnda for Hardangerviddaområdet en fellingskvote på 5000 villrein, fordelt på 2500 voksne bukk og 2500 valgfrie dyr. Etter funnet av skrantesjuke, ble alle fellingstillatelsene på voksen bukk endret slik at jegerne kunne felle et valgfritt dyr. Dette etter dispensasjon fra Miljødirektoratet. Det er foreløpig rapportert 77 felte villrein i perioden med utvida jakttid. Dette er et minimumsanslag fordi ikke alle jegere rapporterer felte villrein digitalt. Det endelige fellingsresultatet for årets jakt på Hardangervidda er ikke klart, men hittil er det rapportert inn 867 felte villrein i Hjorteviltregisteret. I henhold til Veterinærinstituttets statistikk, er det per 12. november 2020 analysert 1139 villreinprøver fra Hardangerviddaområdet.

Det er for tidlig å konkludere med hva funnet av klassisk skrantesjuke på Hardangervidda vil innebære av tiltak. Mattilsynet og Miljødirektoratet må i samarbeid med Veterinærinstituttet få tid til å vurdere hvordan denne alvorlige situasjonen vil påvirke strategien med å bekjempe sjukdommen, og hvilke tiltak som er aktuelle å iverksette på Hardangervidda. For å få oppdatert kunnskap om sykdommen og risikofaktorer for spredning, sendte Mattilsynet og Miljødirektoratet 8. oktober en ny bestilling til VKM. Rapporten fra VKM skal etter planen foreligge 20. januar 2021.

Med hilsen

Olaug Vervik Bollestad