Svar på spm 1 og 2 ang Meld.St.17 (2011-2012) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2011

Jeg viser til brev av 30. mars med spørsmål til Meld. St. 17 (2011-2012) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2011.

 

Spørsmål 1: Ber om en oversikt over avkastningen av hhv aksjer, obligasjoner og andre investeringer i fondet på årlig basis tilbake til fondet ble opprettet. Avkastningstallene skal gis i valuta. Totaltall for hele perioden ønskes også. Vi har merket oss tabellen i vedlegg 5, og svaret kan evt. gis på denne formen, men da i valuta.

 

Svar: Tabell 1 viser avkastningen av aksjer, obligasjoner og eiendom på årlig basis målt i fondets valutakurv.

 

Tabell 1

År	SPU	SPU ekskl. eiendom	Aksjer 1)	Obligasjoner	Eiendom 2)
1997	9,07	9,07		9,07
1998	9,26	9,26	12,85	9,31
1999	12,44	12,44	34,81	-0,99
2000	2,49	2,49	-5,82	8,41
2001	-2,47	-2,47	-14,60	5,04
2002	-4,74	-4,74	-24,39	9,90
2003	12,59	12,59	22,84	5,26
2004	8,94	8,94	13,00	6,10
2005	11,09	11,09	22,49	3,82
2006	7,92	7,92	17,04	1,93
2007	4,26	4,26	6,82	2,96
2008	-23,31	-23,31	-40,71	-0,54
2009	25,62	25,62	34,27	12,49
2010	9,62	9,62	13,34	4,11
2011	-2,54	-2,55	-8,84	7,03	-4,37
1998-2011	4,48	4,48	3,49	5,28
1997-2011	4,78	4,78		5,53

 

Kilde: Norges Bank
1) Fondet var ikke investert i aksjer i 1997.
2) Fondets første eiendomsinvestering ble foretatt i 2011.

 

 

Spørsmål 2: Finansministeren peker ofte på avkastning i aksjemarkedet tilbake til år 1900. Hvilke børser har evt. forvunnet i dette tidsrommet. Hva er avkastningen om denne politiske risikoen hensyntas. Hvilke børser har vart i hele dette tidsrommet?

 

Svar: Dataene for avkastningen i verdens aksjemarkeder fra år 1900 er samlet inn av professorene Dimson, Marsh og Staunton ved London Business School. Dette er det beste tilgjengelige datasettet for langsiktig avkastning i verdens aksjemarkeder. Datasettet omfatter landene Australia, Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Japan, Kanada, Nederland, New Zealand, Norge, Sør-Afrika, Spania, Storbritannia, Sverige, Sveits, Tyskland og USA. Ved å basere seg på tall fra mange ulike markeder vil dataene gi et mer representativt bilde av utviklingen i verdens finansmarkeder enn dersom en kun benyttet tall fra et stort enkeltmarked som for eksempel USA.

Det er utfordrende å finne gode data langt tilbake i tid og en kan alltid stille spørsmål ved om utvalget av land som inngår er tilstrekkelig bredt. Dimson, Marsh og Staunton anslår at markedene som inngår i deres datasett omfattet hele 89 pst. av verdien av verdens aksjemarkeder i år 1900. Det er derfor svært begrenset hvor stor innvirkning de utelatte markedene kan ha hatt på den gjennomsnittlige årlige målte avkastningen for verdens aksjemarkeder siden 1900.

 

Med hilsen

 

Sigbjørn Johnsen