Historisk arkiv

Spørsmål nr. 1917 til skritlig besvarelse fra stortingsrepresentant Svein Flåtten

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Om CRD artikkel 113 (4) bokstav e og Eksportfinans.

Jeg viser til brev 16. september 2011 fra Stortingets presidentskap med spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Svein Flåtten.

Spørsmål
«Jeg viser til begrunnelsen under og ber om finansministerens svar på hva som nå blir gjort for å bruke bestemmelsen i CRD artikkel 113 (4) bokstav e for å kunne gi et nasjonalt unntak for den type engasjementer Eksportfinans har mot låntakernes garantister, og hvis ikke noe gjøres hva statsråden mener står i veien for ev. å sikre at Eksportfinans ikke forsvinner som finansiell aktør, med de konsekvenser det vil ha for deler av eksportnæringene.»

Begrunnelse
«Finansministeren skriver i svar på skr. spørsmål 15:1797 (2010-2011) at Eksportfinans er en kredittinstitusjon og tar som andre kredittinstitusjoner risiko. Forretnings¬modellen til Eksportfinans er basert på at selskapet på grunn av sitt eierskap og sin spesielle garantiform hvor alle utlån skjer mot garanti fra G1EK/banker, har en svært lav/ingen risiko, noe som bidrar til å sikre langsiktig gunstig funding. Det er derfor tvilsomt om utsagnet i ovennevnte svar fra finansministeren om at Eksportfinans tar risiko som andre kredittinstitusjoner er riktig, og det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om en slik vurdering bidrar til at alternative løsninger for å beholde unntaksbestemmelser for Eksportfinans ikke blir tilstrekkelig vurdert.

CRD artikkel 113 (4)bokstav e, åpner eksempelvis for at nasjonale myndigheter helt eller delvis kan gjøre unntak for engasjementer som særskilte kredittinstitusjoner har mot andre kredittinstitusjoner. I den sammenheng er det et sentralt poeng at Eksportfinans ikke har noen konkurranseflate men tvert imot eies av sentrale utlåns¬institusjoner Norge, samtidig som andre land har funnet nasjonale tilpassinger for sine eksportfinansieringsforetak i et regelverk som tydelig gir rom for å gjøre det

Spørsmålet i dok 15:1797( 2010-2011) var en bekymring for norske eksportbedrifters muligheter til å finansiere seg i en hard internasjonal konkurranse hvor mange av aktørene i de landene vi skal konkurrere i krever at vi har gode fleksible finansierings-løsninger som inngår i helhetlige kontrakter over lang tid. Dette er særlig viktig i olje- og gassindustrien, og det skulle være tilstrekkelig å peke på konkurransesituasjonen i Brasil og i Barentshavet for å finne konkrete utfordringer på dette området.

Bekymringen for norsk eksportindustri i dok 15:1797 (2010-2011) ble etter min oppfatning ikke tilstrekkelig og bredt nok belyst i svaret, snarere ble svaret avgrenset og innsnevret og debatten lukket. Det er svært uheldig for norske eksportkontrakter at situasjonen er så uavklart og lite forutsigbar snaue 3 mndr før den eksisterende dispensasjon går ut.»

Svar
Som jeg var inne på i mitt forrige svar av 29. august 2011, er et viktig prinsipp for norsk finansmarkedsregulering at lik risiko skal reguleres likt. Formålet med de nye EU-reglene om store engasjementer er å styrke finansinstitusjonenes soliditet, bl.a. ved at institusjonene må holde mer kapital for engasjementer med hverandre enn under tidligere regelverk. Eksportfinans er en kredittinstitusjon og må – på lik linje med andre norske kredittinstitusjoner – ha tilstrekkelig med kapital til å bære den risikoen institusjonen selv tar på seg, herunder risiko forbundet med engasjementer med andre kredittinstitusjoner.

Et av EUs kapitalkravsdirektiv, direktiv 2006/48/EF, bygger på tidligere bankdirektiver i EU. Artikkel 2 i direktiv 2006/48/EF, som gir et generelt unntak fra direktivets virke-område for sentralbanker, postgirokontorer og enkelte navngitte kredittinstitusjoner i EUs medlemsstater, er i hovedsak en videreføring av artikkel 2 i direktiv 77/780/EØF, vedtatt 12. desember 1977, også omtalt som det første bankdirektivet. Ved inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 ble det ikke tatt inn unntak for Eksportfinans.

Etter min vurdering er det vanskelig å se at EU-retten åpner for varige unntak fra direktiv 2006/48/EF eller for unntak fra reglene om store engasjementer, slik Eksportfinans’ virksomhet er innrettet i dag. Herunder kan jeg ikke se at Eksportfinans, slik virksomheten er innrettet i dag, oppfyller vilkårene i direktiv 2006/48/EF artikkel 113 nr. 4 bokstav e.

Jeg gjentar, slik jeg skrev i mitt brev 29. august 2011, at det arbeides for å finne en løsning som best mulig ivaretar at de særlige formålene med virksomheten til Eksportfinans kan føres videre. Dette skjer i samarbeid mellom Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

For øvrig viser jeg til mitt svar 29. august 2011 til skriftlig spørsmål nr. 1797.


Med hilsen


Sigbjørn Johnsen