Svar på spm. 262 fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen

Handlingsregelen

Jeg viser til brev datert 13. januar 2014 fra Stortingets presidentskap vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen:

 «Mener finansministeren at handlingsregelen har tjent Norge på en god måte?»

Begrunnelse:
 «Finansministeren har i et intervju med nyhetsbyrået Reuters i januar 2014 uttalt at

"the Government Pension Fund Global, had helped iron out big, unpredictable swings in oil and gas prices."

Videre sier hun at:
"Many countries have found that temporary large revenues from natural resource exploitation produce relatively short-lived booms that are followed by difficult adjustments".»

Svar:
Sitatene det vises til omhandler Statens pensjonsfond utland og fondsmekanismene, som det har vært bred politisk enighet om i Norge.

For Norge, som har store, svingende og forbigående inntekter fra naturressurser, er det viktig å ha et troverdig ankerfeste for budsjettpolitikken. En forutsigbar budsjett­politikk er viktig for stabilitet i produksjon og sysselsetting i alle deler av norsk økonomi. Samtidig er det viktig hvordan man bruker pengene. Regjeringen ønsker i større grad å vri oljepengebruken fra offentlige, varige utgifter, til vekstfremmende skattelettelser og investeringer i forskning, kunnskap og infrastruktur.

I Sundvolden-erklæringen understreket Regjeringen at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer, men regelen gir ikke i seg selv et svar på hvor ekspansiv finanspolitikken bør være fra år til år.

Hvordan oljepengene brukes, er helt sentralt. Da Stortinget sluttet seg til handlings­regelen, ble det understreket at økningen i bruken av oljeinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. En enstemmig finanskomité pekte på at skatte- og avgiftspolitikken og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Dessverre ble ikke dette fulgt opp av den forrige regjeringen. Den nåværende regjeringen vil ta det på alvor og vri økt bruk av oljepenger i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser.

Norsk økonomi vokste svært sterkt i årene forut for finanskrisen og hentet seg raskt inn igjen etter krisen. Det er likevel flere forhold som nå krever særskilt oppmerksom­het ved utforming av den økonomiske politikken. Produktivitetsveksten har vært lav siden 2005, næringslivets kostnader er kommet opp på et høyt nivå, todelingen i fastlandsøkonomien har økt, andelen stønadsmottakere i arbeidsdyktig alder er stor og husholdningenes gjeldsnivå er høyt.

I tilleggsproposisjonen skrev Regjeringen at en vesentlig mer ekspansiv finanspolitikk ikke er et svar på de utfordringene norsk økonomi nå står overfor. Regjeringen har tatt noen første skritt for å øke vekstevnen i norsk økonomi. Vi har endret på budsjettets utgiftsside og senket skatter og avgifter. Brede skattelettelser kan stimulere til sparing og høyere arbeidstilbud. Også framover vil Regjeringen arbeide for å øke produktivitets­­veksten, styrke arbeidslinjen og trygge norske arbeidsplasser.

Med hilsen

Siv Jensen