Svar på spm. 10 stortingsrepresentant Marianne Marthinsen

Jeg viser til brev 5. oktober 2016 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen til skriftlig besvarelse:

Spørsmål:
Hvor stor vil den samlede klimaeffekten av regjeringens pakke for et såkalt grønt skatteskift være?

Begrunnelse:
30. september avholdt statsministeren og finansministeren en pressekonferanse hvor de presenterte en pakke for et såkalt grønt skatteskift bestående av flere elementer. Statsministeren uttalte at avgiftsforslagene vil ha en klimaeffekt på 0,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Flere av detaljene i pakken ble imidlertid ikke presentert, og det ble ikke opplyst om klimaeffekten av de delene av pakken som ikke er knyttet til avgifter. Det er derfor uklart for Stortinget hva den samlede klimaeffekten av regjeringens pakke for grønt skatteskift vil være.

Svar:
Regjeringen har lagt fram forslag til et grønt skatteskifte i 2017-budsjettet. Forslaget innebærer å øke miljøbegrunnede avgifter med 1,6 mrd. kroner. Samtidig tilbakeføres provenyet fra økte miljøavgifter i sin helhet gjennom sektorvise reduksjoner i andre skatter og avgifter samt kompensasjoner.

Avgifter påvirker prisen på det avgiftsbelagte produktet og dermed også etterspørselen. Dersom forbruk av slike produkter fører til utslipp av klimagasser, vil avgiftene dermed også påvirke klimagassutslippene.

Virkninger på utslipp av avgiftsendringer er usikre. For det første er det usikkert hvor prisfølsom etterspørselen etter ulike avgiftsbelagte produkter er. For det andre vil virkningen av avgiftsendringer normalt være større på lang sikt enn på kort sikt. På kort sikt vil f.eks. økte veibruksavgifter gi insentiver til å redusere forbruket av drivstoff gjennom redusert kjøring, men økte veibruksavgifter gir også insentiver til å skifte ut eksisterende kjøretøy med mer drivstoffgjerrige kjøretøy eller nullutslippskjøretøy. Dette vil gi økte utslippsreduksjoner over tid. Teknologisk utvikling kan også føre til at utslippsreduksjonene blir større på lang sikt enn på kort sikt. Ny teknologi som ikke er konkurransedyktig i dag, kan derfor bli konkurransedyktig i fremtiden. Det har f.eks. vært en betydelig teknologisk utvikling innen nullutslippskjøretøy de siste ti årene med økt kvalitet og reduserte priser. Denne utviklingen vil mest sannsynlig fortsette også de neste årene.

Finansdepartementet har anslått virkningene på utslippene av klimagasser av avgiftsendringene som inngår i regjeringens forslag til et grønt skatteskift. Anslagene er i hovedsak basert på Finansdepartementets standard metode for provenyberegninger av avgiftsendringer, hvor det blant annet benyttes priselastisiteter for å ta hensyn til at økte avgifter gir redusert etterspørsel. Metoden for provenyberegninger er nærmere beskrevet i Finansdepartementets beregningskonvensjoner, https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/skatter-og-avgifter/metoder-for-provenyberegninger/id717071/.

Regjeringens forslag til avgiftsøkninger i det grønne skatteskiftet kan anslås å redusere utslippene av klimagasser med i størrelsesorden 0,2 mill. tonn CO₂-ekvivalenter på kort sikt. Anslaget er svært usikkert og utslippsreduksjonen antas å være større på lang sikt.

I tillegg til avgiftsøkningene foreslås det flere kompensasjoner. Utslippsvirkningene av kompensasjonene er ikke tallfestet, men de er nærmere diskutert nedenfor.

Redusert årsavgift vil ikke påvirke marginalkostnaden ved bruk av bil. Forslaget vil imidlertid føre til at avgiftsfordelen som elbiler har i årsavgiften, reduseres med drøyt 300 kroner per år. Elbiler har betydelige avgiftsfordeler gjennom bl.a. fritak for merverdiavgift, engangsavgift og veibruksavgift. Å redusere avgiftsfordelen til elbiler med drøyt 300 kroner per år, antas derfor ikke å ha noen vesentlig virkning på bilistenes valg mellom elbil og andre typer kjøretøy og dermed på utslippene av klimagasser.

Reisefradraget er uavhengig av transportmiddel, slik at det også kommer personer som reiser kollektivt til og fra arbeid til gode. Å øke reisefradraget vil isolert sett redusere kostnadene ved å ha lang reisevei mellom bosted og arbeid. Over tid kan dette føre til at noen velger å skifte bolig eller arbeidssted, slik at arbeidsreisens lengde øker. Det kan også føre til at noen velger å redusere bruken av hjemmekontor, slik at antall arbeidsreiser øker. Den foreslåtte økningen i reisefradraget er 6 øre per kilometer, og gir en skattefordel på 1,44 øre per kilometer, og det er dermed grunn til å tro at reiseomfang og utslipp kun øker marginalt.

Å øke avskrivningssatsen i saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler, mv.) vil isolert sett gjøre det mer lønnsomt å investere i denne typen kjøretøy. På den ene siden kan det føre til en raskere utskifting av eksisterende bilpark, som isolert sett kan bidra til reduserte utslipp. På den andre siden vil det kunne føre til flere kjøretøy, som isolert sett kan bidra til økte utslipp. Fortegnet på den samlede virkningen for dette tiltaket er dermed usikker.

Å redusere bompengetakstene vil isolert sett redusere kostnadene ved å passere de berørte bomstasjonene. Dette vil isolert sett kunne føre til økt transport og dermed til økte utslipp. Bompenger kan også føære til en avvisningseffekt, som gjør at bilister kjører lenger for å unngå bompengebetaling. Det er vanskelig å tallfeste virkningen på klimagassutslipp av reduserte bompengetakster. Dette skyldes bl.a. at virkningen vil avhenge av lokale forhold som trafikkvolum, eksisterende takster, mulige omkjøringsveier mv. Lavere bompenger kan antas å føre til noe økte utslipp av klimagasser, men størrelsen på utslippsøkningen kan ikke tallfestet.

Regjeringen foreslår også å kompensere jordbruk og skogbruk samt transportører med avtaler med det offentlige om kjøp av persontransporttjenester for økt CO₂-avgift på mineralolje. Dersom kompensasjonene er uavhengig av det faktiske forbruket av mineralolje, vil kompensasjonene isolert sett ikke påvirke utslippene ved forbruk av mineralolje og dermed utslippene av klimagasser. Dersom kompensasjonene er nært knyttet til forbruket av mineralolje, vil kompensasjonene isolert sett bidra til økte utslipp av klimagasser. Den endelige utformingen av kompensasjonene er ikke klar og virkningen av kompensasjonene på utslippene av klimagasser kan derfor ikke anslås.

Det grønne skatteskiftet er en del av regjeringens samlede budsjettforslag for 2017. Regjeringens foreslår andre skatte- og avgiftsendringer samt tiltak på budsjettets utgiftsside som kan redusere utslippet av klimagasser. Dette gjelder bl.a. ytterligere omlegging av engangsavgiften i miljøvennlig retning, økt omsetningspåbud for biodrivstoff og videre satsing på utvikling av energi- og klimateknologi.

Med hilsen
Siv Jensen