Svar på spm. 103 fra stortingsrepresentant Tore Hagebakken

Jeg viser til brev av 21. oktober 2016 med vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Tore Hagebakken:

Spørsmål:
«Vil finansministeren trekke sin uttalelse fra Stortingets muntlige spørretime, hvor hun hevdet at «regjeringen har klart å gi skattelette til alle – jevnt fordelt», når hennes egne beregninger viser at dette ikke er i nærheten av å stemme i kroner, og heller ikke i prosentvis reduksjon for ulike inntektsgrupper?

Begrunnelse:
På mitt spørsmål i muntlig spørretime 19. oktober om den svært skjeve fordelingen av regjeringens skattekutt, svarte finansministeren at hun sitat «(…) mener, snarere tvert imot, det er bra at regjeringen har klart å gi skattelette til alle – jevnt fordelt».

Regjeringens egne beregninger, i svar på skriftlig spørsmål fra Truls Wickholm, viser imidlertid at 95 prosent av befolkningen med formue på inntil 5 mill. kroner, har fått 2862 kroner hver i skattekutt i snitt, mens de 0,02 prosent rikeste har fått 656 200 kroner hver i skattekutt i snitt.

Også når man ser på gjennomsnittlig endring i skatt i prosent, ser man at de med de høyeste inntektene favoriseres over de med lavere inntekter. Personer med inntekt på inntil 550 000 kroner utgjør 75 prosent av skattyterne. De har i snitt fått -0,75 pst. gjennomsnittlig endring i skatt. De med de høyeste inntektene har i snitt fått -1,79 pst. i gjennomsnittlig endring i skatt, altså 2,38 ganger mer.»

Svar:
Jeg viser til omtalen av fordelingsprofilen til regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2017 i Prop. 1 LS (2016-2017) Skatter, avgifter og toll 2017, punkt 1.5, figur 1.1 og tabell 1.4. Som både figuren og tabellen viser, er den prosentvise skatteletten jevnt fordelt på ulike inntektsgrupper. Ved en prosentvis lik økning i inntekt etter skatt vil et ulikhetsmål som Gini-koeffisienten være uendret. Beregninger viser at Gini-koeffisienten er om lag uendret med regjeringens forslag til skatteopplegg for 2017.

Over perioden fra 2013 til 2016, som er omtalt i svar på skriftlig spørsmål fra representanten Truls Wickholm, viser tilsvarende beregninger at den prosentvise lettelsen er noe høyere for personer med en bruttoinntekt over 1 mill. kroner enn for personer med lavere inntekter. Forskjellen er imidlertid relativt moderat, slik at virkningen de vedtatte endringene i inntekts- og formuesskatt for personer har på Gini-koeffisienten i 2016, er relativt beskjeden. Beregningene viser at Gini-koeffisienten øker med 0,001 enhet.

Jeg ser derfor ingen grunn til å korrigere min uttalelse i Stortingets muntlige spørretime 19. oktober 2016.

Med hilsen
Siv Jensen