Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på spm. 109 fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik

Om fordeling av innbetalt beløp for CO2 avgift i statsbudsjettet for 2020

Jeg viser til brev fra Stortingets president datert 18. oktober 2019 vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 109 fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik.

Spørsmål:
«Hvordan fordeler det økte innbetalte beløp for CO2-avgift i forslaget til statsbudsjett for 2020 seg mellom ulike bransjer, og hvor stor er kompensasjonen til den enkelte bransje?»

Svar:
CO2-avgiften på mineralske produkter betales i første instans av de som importerer og produserer de avgiftspliktige produktene. I praksis er det derfor et fåtall oljeselskaper som er avgiftspliktige for CO2-avgiften.

Det finnes ingen detaljert og nøyaktig oversikt over sluttbrukere av mineralske produkter. En slik oversikt forutsetter at hvert enkelt kjøp av mineralske produkter registreres sammen med data om kjøperen, og at slike data kan sammenstilles. Jeg tviler på om Senterpartiet mener at folk flest skal registreres i et statlig sentralisert register hver gang de for eksempel fyller bensin eller diesel på bilene sine. I tilfelle er jeg helt uenig med Senterpartiet, og en fordeling av bruken av mineralske produkter på ulike brukere må derfor anslås basert på andre tilgjengelige kilder og vil nødvendigvis være usikker.

Med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 vil CO2-avgiften på mineralske produkter omfatte all innenlandsk bruk av mineralske produkter utenom bruk i kvotepliktige virksomheter samt bruk av naturgass og LPG i veksthusnæringen.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 foreslås flere endringer i CO2-avgiften på mineralske produkter:

  • Det generelle avgiftsnivået i CO2-avgiften på mineralske produkter økes med 5 pst. utover prisjustering.
  • Reduserte sats for mineralolje og fritak for naturgass og LPG levert til fiske og fangst i nære farvann oppheves.
  • Fritaket for naturgass og LPG levert til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser.

I Granavolden-plattformen varsles det at regjeringen vil bruke merprovenyet fra økt CO2-avgift «til å redusere skatter og avgifter for berørte grupper for å lette omstillingen.» Regjeringen foreslår å redusere veibruksavgiften på bensin og diesel tilsvarende økningen i CO2-avgift, jf. Granavolden-plattformen. Regjeringen foreslår videre å innføre en midlertidig kompensasjonsordning for økt CO2-avgift i fiske og fangst i nære farvann som trappes ned over tid. For en nærmere omtale av forslag til endringer i CO2-avgiften på mineralske produkter med tilhørende kompensasjoner, vises det til omtale i Prop. 1 LS (2019-2020) Skatter, avgifter og toll 2020.

I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen flere andre skatte- og avgiftslettelser som samlet sett gir et påløpt provenytap på 474 mill. kroner. Disse skatte- og avgiftslettelsene kommer husholdninger og næringsliv til gode. Det omfatter også husholdninger og næringsliv som får økte kostnader pga. økt CO2-avgift.

 

Med hilsen
Siv Jensen

 

Til toppen