Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på spm. 1116 til fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski

Om forskjellsutviklingen i Norge - arbeidsinnvandrere fra EU/EØS, og flyktninger og asylsøkere

Det vises til brev fra Stortingets president datert 5. mars 2019 vedlagt spørsmål fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski.

Spørsmål:
«Gitt at innvandrergruppen deles inn i arbeidsinnvandrere fra EU/EØS, og flyktninger og asylsøkere, hvilken av disse to gruppene har hatt størst påvirkning på forskjellsutviklingen i Norge?»

Begrunnelse:
«I Meld. St. 13, som ble presentert i dag, er det i Figur 2.13 på side 37 gjort en inndeling av Gini–indeks med og uten innvandrere. I meldingen kommer det fram at arbeids­innvandringen etter EUs østutvidelse har hatt en innvirkning på inntektsforskjellene i Norge, noe som ser ut til å sammenfalle med utviklingen i figuren.»

Svar:
Datagrunnlaget fra SSB som ligger til grunn for figur 2.13 i Meld. St. 13 (2018-2019), er ikke inndelt slik at det kan skilles mellom arbeidsinnvandrere fra EU/EØS og flyktninger og asylsøkere. For perioden 2009 til 2017 har SSB imidlertid beregnet Gini-indekser for følgende befolkningsgrupper:

  1. Befolkningen som helhet
  2. Befolkningen uten innvandrere fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand, og Gini-indeks
  3. Befolkningen uten innvandrere fra Asia, Afrika og Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS og Oseania utenom Australia og New Zealand
  4. Befolkningen uten innvandrere.

Se tabell 1.

De aggregerte landbakgrunnskodene ble endret fra 2009, og det vil kreve mer tid og ekstra bruk av ressurser i SSB for å bringe tallene lengre tilbake i tid.

Tabell 1: Fordelingen av husholdningens inntekt etter skatt per forbruksenhet for personer. Med og uten innvandrerbefolkningen. Gini-koeffisienter. 2009-2017

 

Personer i privathus­holdninger1

Personer i privathus­holdninger eks. innvandrer­befolkningen2 med bakgrunn fra EU/EØS mv.4

Personer i privathus­holdninger eks. innvandrer­befolkningen2 med bakgrunn fra Afrika, Asia mv.3

Personer i privathus­holdninger eks. innvandrer­befolkningen2

2009

0,231

0,227

0,225

0,221

2010

0,236

0,231

0,229

0,224

2011

0,237

0,231

0,230

0,224

2012

0,239

0,233

0,231

0,225

2013

0,241

0,236

0,233

0,227

2014

0,247

0,242

0,239

0,232

2015

0,263

0,259

0,255

0,25

2016

0,252

0,248

0,243

0,238

2017

0,252

0,248

0,242

0,237

1 Eksklusive personer i studenthusholdninger

2 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

3 Innvandrere og norskfødte med landbakgrunn fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og ikke-EU land i Europa

4 Innvandrer og norskfødte med landbakgrunn fra EU/Eøs, Nord-Amerika og Oseania

Kilde: Inntektsundersøkelsen for husholdninger (2000-2003), Inntektsstatistikk for husholdninger (2004‑).

For alle årene som dekkes av tabellen, er Gini-koeffisienten i kolonne 1 større enn koeffisienten i kolonne 2 som er større enn koeffisienten i kolonne 3 som er større enn koeffisienten i kolonne 4.

Det ser også ut til at ulikheten gjennomgående øker mer dersom innvandrere og norskfødte med landbakgrunn fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og ikke-EU land i Europa inkluderes i regnestykket enn dersom innvandrere og norskfødte med landbakgrunn fra EU/EØS, Nord-Amerika og Oseania inkluderes.

Inntektsfordeling – innvandrere etter innvandringsgrunn
Tabell 2 viser innvandreres inntekt etter skatt per forbruksenhet (dvs. summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt, fordelt på antall forbruksenhet i husholdningen, hentet fra SSBs statistikkbank. Antall forbruksenheter er beregnet ved bruk av EUs ekvivalensskala, der første voksne får vekt lik 1, neste voksne får vekt lik 0,5, mens hvert barn får vekt lik 0,3).

Inntektstallene er oppgitt bl.a. etter innvandringsgrunn for perioden 2009 til 2017. Tallene viser at i 2017 utgjorde medianinntekt for hele innvandrergruppen om lag 73 pst. av medianinntekten i befolkningen sett under ett. Medianinntekten for innvandrere der arbeid er innvandringsgrunn utgjorde om lag 84 pst. av medianinntekten i befolkningen samlet, mens den var om lag 58 pst. for innvandrere der flukt er innvandringsgrunn. I 2009 var de tilsvarende andelene om lag 82 pst. for arbeid og om lag 67 pst. for flukt.

I perioden 2009-2017 har antall forbruksenheter i innvandrergruppen økt med om lag 270 000 til knapt 574 000. I 2009 utgjorde antall forbruksenheter i innvandrergruppen 6,44 pst. av antall forbruksenheter i befolkningen sett under ett, mens tilsvarende andel var 11,18 pst. i 2007, en økning på om lag 4,74 prosentenheter. Andelen forbruks­enheter i innvandrergruppen har økt for alle innvandringsgrunner, men økningen er størst der arbeid og familie er innvandringsgrunn.

Tabell 2: Innvandreres inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala), etter innvandrings­grunn. Antall og median 2009-2017

 

Antall personer

Median inntekt
(EU-skala)

 

2009

2017

2009

2017

Hele befolkningen

4 704 961

5 130 925

289 300

372 400

Innvandrere i alt

303 096

573 833

215 100

273 500

Innvandringsgrunn

 

 

 

 

   Arbeid

76 732

181 036

237 900

314 800

   Familie

131 235

227 317

220 800

276 100

   Flukt

78 524

134 825

194 700

217 500

   Utdanning

16 605

30 655

169 400

282 500

Kilde: Tabell 10515 i SSBs statistikkbank.

 

Med hilsen
Siv Jensen

Til toppen