Svar på spm. 1116 til fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski

Det vises til brev fra Stortingets president datert 5. mars 2019 vedlagt spørsmål fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski.

Spørsmål:
«Gitt at innvandrergruppen deles inn i arbeidsinnvandrere fra EU/EØS, og flyktninger og asylsøkere, hvilken av disse to gruppene har hatt størst påvirkning på forskjellsutviklingen i Norge?»

Begrunnelse:
«I Meld. St. 13, som ble presentert i dag, er det i Figur 2.13 på side 37 gjort en inndeling av Gini–indeks med og uten innvandrere. I meldingen kommer det fram at arbeids­innvandringen etter EUs østutvidelse har hatt en innvirkning på inntektsforskjellene i Norge, noe som ser ut til å sammenfalle med utviklingen i figuren.»

Svar:
Datagrunnlaget fra SSB som ligger til grunn for figur 2.13 i Meld. St. 13 (2018-2019), er ikke inndelt slik at det kan skilles mellom arbeidsinnvandrere fra EU/EØS og flyktninger og asylsøkere. For perioden 2009 til 2017 har SSB imidlertid beregnet Gini-indekser for følgende befolkningsgrupper:

1. Befolkningen som helhet
2. Befolkningen uten innvandrere fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand, og Gini-indeks
3. Befolkningen uten innvandrere fra Asia, Afrika og Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS og Oseania utenom Australia og New Zealand
4. Befolkningen uten innvandrere.

Se tabell 1.

De aggregerte landbakgrunnskodene ble endret fra 2009, og det vil kreve mer tid og ekstra bruk av ressurser i SSB for å bringe tallene lengre tilbake i tid.

Tabell 1: Fordelingen av husholdningens inntekt etter skatt per forbruksenhet for personer. Med og uten innvandrerbefolkningen. Gini-koeffisienter. 2009-2017

	Personer i privathus­holdninger1	Personer i privathus­holdninger eks. innvandrer­befolkningen2 med bakgrunn fra EU/EØS mv.4	Personer i privathus­holdninger eks. innvandrer­befolkningen2 med bakgrunn fra Afrika, Asia mv.3	Personer i privathus­holdninger eks. innvandrer­befolkningen2
2009	0,231	0,227	0,225	0,221
2010	0,236	0,231	0,229	0,224
2011	0,237	0,231	0,230	0,224
2012	0,239	0,233	0,231	0,225
2013	0,241	0,236	0,233	0,227
2014	0,247	0,242	0,239	0,232
2015	0,263	0,259	0,255	0,25
2016	0,252	0,248	0,243	0,238
2017	0,252	0,248	0,242	0,237

¹ Eksklusive personer i studenthusholdninger

² Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

³ Innvandrere og norskfødte med landbakgrunn fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og ikke-EU land i Europa

⁴ Innvandrer og norskfødte med landbakgrunn fra EU/Eøs, Nord-Amerika og Oseania

Kilde: Inntektsundersøkelsen for husholdninger (2000-2003), Inntektsstatistikk for husholdninger (2004‑).

For alle årene som dekkes av tabellen, er Gini-koeffisienten i kolonne 1 større enn koeffisienten i kolonne 2 som er større enn koeffisienten i kolonne 3 som er større enn koeffisienten i kolonne 4.

Det ser også ut til at ulikheten gjennomgående øker mer dersom innvandrere og norskfødte med landbakgrunn fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og ikke-EU land i Europa inkluderes i regnestykket enn dersom innvandrere og norskfødte med landbakgrunn fra EU/EØS, Nord-Amerika og Oseania inkluderes.

Inntektsfordeling – innvandrere etter innvandringsgrunn
Tabell 2 viser innvandreres inntekt etter skatt per forbruksenhet (dvs. summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt, fordelt på antall forbruksenhet i husholdningen, hentet fra SSBs statistikkbank. Antall forbruksenheter er beregnet ved bruk av EUs ekvivalensskala, der første voksne får vekt lik 1, neste voksne får vekt lik 0,5, mens hvert barn får vekt lik 0,3).

Inntektstallene er oppgitt bl.a. etter innvandringsgrunn for perioden 2009 til 2017. Tallene viser at i 2017 utgjorde medianinntekt for hele innvandrergruppen om lag 73 pst. av medianinntekten i befolkningen sett under ett. Medianinntekten for innvandrere der arbeid er innvandringsgrunn utgjorde om lag 84 pst. av medianinntekten i befolkningen samlet, mens den var om lag 58 pst. for innvandrere der flukt er innvandringsgrunn. I 2009 var de tilsvarende andelene om lag 82 pst. for arbeid og om lag 67 pst. for flukt.

I perioden 2009-2017 har antall forbruksenheter i innvandrergruppen økt med om lag 270 000 til knapt 574 000. I 2009 utgjorde antall forbruksenheter i innvandrergruppen 6,44 pst. av antall forbruksenheter i befolkningen sett under ett, mens tilsvarende andel var 11,18 pst. i 2007, en økning på om lag 4,74 prosentenheter. Andelen forbruks­enheter i innvandrergruppen har økt for alle innvandringsgrunner, men økningen er størst der arbeid og familie er innvandringsgrunn.

Tabell 2: Innvandreres inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala), etter innvandrings­grunn. Antall og median 2009-2017

	Antall personer		Median inntekt (EU-skala)
	2009	2017	2009	2017
Hele befolkningen	4 704 961	5 130 925	289 300	372 400
Innvandrere i alt	303 096	573 833	215 100	273 500
Innvandringsgrunn
Arbeid	76 732	181 036	237 900	314 800
Familie	131 235	227 317	220 800	276 100
Flukt	78 524	134 825	194 700	217 500
Utdanning	16 605	30 655	169 400	282 500

Kilde: Tabell 10515 i SSBs statistikkbank.

 

Med hilsen
Siv Jensen