Svar på spm. 1135 fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski

Jeg viser til brev 4. mars 2019 fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski:

«Vil finansministeren legge til grunn fremoverskuende vurderinger knyttet til klimarisiko i anbefalingen om energiaksjer i Statens pensjonsfond utland?

Begrunnelse:
Thøgersen-utvalget legger til grunn som et helt sentralt premiss at dersom SPU skal selge seg ut av oljeaksjer, må det være en «klar, stabil og varig sammenheng mellom oljeprisen, som påvirker statens oljeinntekter og avkastningen av energiaksjer».

Samtidig kan klimahensyn påvirke oljeprisrisikoen i norsk økonomi, eksempelvis ved at klimahensyn kan føre til at verdien av olje faller kraftig og mer varig enn vi har sett tidligere. Det gjør det relevant å bygge anbefalingen om energiaksjer i fondet på fremoverskuende klimarisikovurderinger i tillegg til empiri. Herunder flere ulike scenarier for fremtidig oljepris, i tråd med klimarisikoutvalgets anbefalinger til klimarisikohåndtering i petroleumssektoren. Det er ikke gitt at framtiden blir som fortiden.

Klimarisikoutvalget skriver:
«Usikkerhet om klimapolitikk og teknologisk utvikling gjør på sin side at oljenæringen må vurdere veldig ulike etterspørselsscenarier etter olje og gass, herunder et scenario med markert fall i bruken av fossile brensler.»»

Svar:
Finansdepartementet la 8. mars 2019 frem meldingen Energiaksjer i Statens pensjonsfond utland for Stortinget. Regjeringen legger opp til å ta selskaper klassifisert som oppstrømsselskaper ut av Statens pensjonsfond utlands (SPUs) referanseindeks og investeringsunivers. Det vil bidra til å redusere den samlede risikoen knyttet til denne type virksomhet for norsk økonomi.

Jeg vil understreke at forslaget om å ta oppstrømsselskaper ut av SPU gjenspeiler, i likhet med Norges Banks råd, ikke et bestemt syn på oljepris, fremtidig lønnsomhet eller bærekraft i petroleumssektoren.

Klimarisiko – klimaendringer, klimapolitikk og virkninger av disse på den teknologiske utviklingen – er en viktig finansiell risikofaktor for investeringene i SPU. Klimarisiko vil på sikt kunne ha betydning for flere av selskapene SPU er investert i, herunder i energisektoren. Klimarisiko må derimot vurderes og håndteres på selskapsnivå. Norges Bank har i dag et bredt sett med virkemidler for å håndtere klimarisiko i fondet, herunder eierskapsutøvelse og risikobaserte nedsalg. Det er også etablert et atferdsbasert klimakriterium i retningslinjene for observasjon og utelukkelse. Jeg viser i den forbindelse til mitt svar 3. desember 2018 til stortingsrepresentant Kaski om at departementets vurderinger av de spørsmålene som er reist om anvendelsen av klimakriteriet vil bli lagt frem for Stortinget i vårsesjonen 2019, innenfor rammene angitt i Stortingets forretningsorden § 47.

I meldingen Energiaksjer i Statens pensjonsfond utland ble det varslet at Finansdepartementet vil be Norges Bank om å gjennomgå sitt arbeid med klimarisiko i SPU, herunder vurdere klimarisikoen ved alle investeringer i enkeltselskaper – både i aksje- og obligasjonsporteføljen – med sikte på å styrke arbeidet overfor de enkeltselskapene med størst bidrag til klimarisikoen i fondet.

Med hilsen
Siv Jensen