Svar på spm. 1174 fra stortingsrepresentant Tor Arne Bell Ljunggren

Jeg viser til brev fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra Svar på spm. 1174 fra stortingsrepresentant Tor Arne Bell Ljunggren.

Spørsmål:
«Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til finansministeren:

Regjeringen varslet i Meld. St. 2 (2013-2014) at den fant det hensiktsmessig å legge fram forslag til ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, og tilhørende forslag om kompenserende tiltak, i en egen proposisjon når innholdet i den ordningen som godkjennes av ESA er mer avklart. Er innholdet i ordningen som godkjennes av ESA mer avklart, på hvilken måte har regjeringen fulgt opp intensjonen om kompenserende tiltak i DA-ordningen i den varslede proposisjonen?

Begrunnelse:
Bakgrunn for spørsmålet er uklarhet i forbindelse med oppfølging av tiltak knyttet til differensiert arbeidsgiveravgift, varslet i Meld. St. 2 (2013-2014).»           

Svar:
Norge notifiserte ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift til ESA den 3. juni 2014. Proposisjon 118 S (2013-2014), med forslag om endring av den differensierte arbeidsgiveravgiften og kompenserende tiltak, ble lagt fram for Stortinget den 6. juni 2014. Ordningen ble godkjent av ESA den 18. juni 2014 og Stortinget vedtok ordningen den 20.06.2014.

De nye retningslinjene om regionalstøtte fra ESA innebærer at enkelte sektorer ikke lenger kan få lavere sats i arbeidsgiveravgiften. Dette gjelder i hovedsak transport-, energi- og finanssektorene. Regjeringen har innført følgende tiltak for å kompensere for sektorunntakene i arbeidsgiveravgiften:

Fribeløpsordning: Det er innført en fribeløpsordning (bagatellmessig støtte) for alle sektorer som ikke lenger kan få lav arbeidsgiveravgift. Fribeløpsordningen innebærer at arbeidsgivere likevel ikke trenger å betale økt avgift opp til et gitt fribeløp. Beregninger fra Skattedirektoratet tyder på at de fleste transportforetak vil kompenseres fullt ut gjennom fribeløpsordningen.

Kompensasjon gjennom nettolønnsordningen: Tilskuddet til sysselsetting av sjøfolk kompenserer rederiene med anslagsvis 80 mill. kroner i 2015. 

Infrastrukturtiltak i Nord-Norge og statlig kjøp av transporttjenester: Det er lagt opp til kompensasjon i form av infrastrukturtiltak og økt statlig kjøp av persontransport-tjenester på 1,6 mrd. kroner i perioden 2014–2018. I 2015 er det bevilget til sammen 415 mill. kroner til disse formålene. 

Fylkeskommunalt kjøp av transporttjenester: Fylkeskommunenes økte kostnader til kjøp av transporttjenester kompenseres gjennom en økning av skjønnstilskuddet som inngår i fylkeskommunes frie inntekter. Kompensasjonen utgjør 139 mill. kroner slik det er foreslått i Revidert nasjonalbudsjett 2015. Ordningen kompenserer de transportselskapene som har kontrakter med fylkeskommunene og som faktisk kan dokumentere merutgifter ved avgiftsøkningen.         

Kompensasjon gjennom fribeløpsordningen og kjøp av transporttjenester kommer alle arbeidsgivere i distriktene til gode. Kompensasjon gjennom nettolønnsordningen vil i hovedsak berøre arbeidsgivere i Nordland, Troms og Finnmark. Infrastrukturtiltakene er rettet mot de tre nordligste fylkene. 

Arbeidsgiveravgiften er fradragsberettiget ved beregning av skatt på alminnelig inntekt. Det er derfor korrigert for skatteverdien av fradragene i den samlede dimensjoneringen av kompenserende tiltak.             

Det ble i Prop. 118 S (2013-2014) lagt opp til at omfanget av kompenserende tiltak om lag tilsvarer den avgiftsøkningen som de aktuelle sektorene har for perioden fram til 2020. For å kunne prioritere de mest effektive tiltakene og unngå for mye administrasjon forutsettes det provenynøytralitet samlet, men ikke nødvendigvis på sektornivå, bedriftsnivå eller kommunenivå. På usikkert grunnlag anslår departementet at statens økte inntekter i 2015, som følge av omleggingen, er noe lavere enn omfanget av kompenserende tiltak.

Med hilsen
Siv Jensen