Historisk arkiv

Svar på spm. 1200 fra stortingsrepresentant Snorre Serigstad Valen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Proveny- og fordelingseffekt av å gjøre endringer i minstefradrag i beskatningen av pensjon

Jeg viser til brev av 1. juni fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Snorre Serigstad Valen:

 «Hva er proveny- og fordelingseffekt av å gjøre følgende endringer i minstefradrag i beskatningen av pensjon i alle av de følgende kombinasjonene:

-  Minstefradrag på 29 (uendret), 31, 35 og 38 prosent

-  Øvre grense på 75 000 (uendret), 77 000 og 81 200 kroner?

Begrunnelse:
I sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett 2017 foreslår regjeringen å øke satsen i minstefradraget til 31 prosent og øvre grense til 77 000 kroner. Det er interessant å vite mer om hvordan alternative innretninger på sats og øvre grense virker inn på fordelingen av skatteendringene.»

Svar:
Etter gjeldende regler gis minstefradrag i pensjonsinntekt med en sats på 29 pst. opp til en øvre grense på 75 000 kroner. Regjeringen foreslår å øke satsen i minstefradraget i pensjonsinntekt med 2 prosentenheter (fra 29 til 31 prosent), og øvre grense fra 75000 kroner til 81200 kroner. Forslaget gir en skattelettelse på 840 millioner kroner på årsbasis.

Tabell 1 viser anslag for påløpt provenytap i 2017 sammenlignet med vedtatte regler ved ulike alternativer for sats og øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekt. Det legges til grunn at endringene, i likhet med regjeringens forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2017, skal tre i kraft fra 1. juli med virkning for hele inntektsåret 2017. Det bokførte provenytapet i 2017 anslås skjønnsmessig til 20 pst. av det påløpte.

Tabell 2, 3 og 4 viser endring i skatt etter intervaller for bruttoinntekt for personer som har pensjon som hovedinntekt ved en øvre grense på hhv. 75 000 kroner, 77 000 kroner og 81 200 kroner, kombinert med de ulike satsalternativene.

Tabell 1 Påløpt proveny ved ulike kombinasjoner av sats og øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekt sammenlignet med vedtatte skatteregler for 2017. Negative tall betyr lettelser. 2017. Mill. kroner

Øvre grense. Kroner

Sats

29 pst.

31 pst.

35 pst.

38 pst.

75 000

0

-180

-385

-445

77 000

-200

-405

-645

-720

81 200

-595

-840

-1 160

-1 275

Kilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 2 Endring i skatt etter intervaller for bruttoinntekt for pensjonister ved en øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekt på 75 000 kroner og ulike alternativer for sats i minstefradraget. Sammenlignet med vedtatte 2017-regler                        

Bruttoinntekt, tusen kroner

Antall personer

Gjennomsnittlig skatt i   referansen

Gjennomsnittlig endring i skatt ved ulike   satsalternativer i minstefradraget for pensjon

29 pst.

31 pst.

35 pst.

38 pst.

 

0-150

43 200

1 600

0

0

-100

-200

 

150-200

110 400

1 700

0

-100

-300

-300

 

200-250

135 000

11 700

0

-900

-2 000

-2 200

 

250-300

132 700

31 100

0

-200

-300

-400

 

300-350

123 600

49 900

0

0

-100

-100

 

350-400

94 700

68 200

0

0

0

-100

 

400-450

63 200

86 200

0

0

-100

-100

 

450-500

41 100

104 400

0

0

0

0

 

500-600

47 200

129 800

0

0

0

0

 

600-750

30 100

175 000

0

0

0

0

 

750-1000

15 600

248 000

0

0

-100

-100

 

Over 1 000

11 300

625 300

0

0

-100

-200

 

I alt

848 000

59 700

0

-200

-400

-500

 

Kilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 3 Endring i skatt etter intervaller for bruttoinntekt for pensjonister ved en øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekt på 77 000 kroner og ulike alternativer for sats i minstefradraget. Sammenlignet med vedtatte 2017-regler

Bruttoinntekt, tusen kroner

Antall personer

Gjennomsnittlig skatt i   referansen

Gjennomsnittlig endring i skatt ved ulike   satsalternativer i minstefradraget for pensjon

29 pst.

31 pst.

35 pst.

38 pst.

0-150

43 200

1 600

0

0

-100

-200

150-200

110 400

1 700

0

-100

-300

-300

200-250

135 000

11 700

0

-900

-2 200

-2 600

250-300

132 700

31 100

-300

-600

-800

-800

300-350

123 600

49 900

-400

-500

-500

-500

350-400

94 700

68 200

-400

-400

-500

-500

400-450

63 200

86 200

-400

-400

-500

-500

450-500

41 100

104 400

-400

-400

-400

-400

500-600

47 200

129 800

-300

-300

-400

-400

600-750

30 100

175 000

-300

-300

-300

-300

750-1000

15 600

248 000

-300

-300

-300

-300

Over 1 000

11 300

625 300

-200

-300

-400

-400

I alt

848 000

59 700

-200

-500

-700

-800

Kilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 4 Endring i skatt etter intervaller for bruttoinntekt for pensjonister ved en øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekt på 81 200 kroner og ulike alternativer for sats i minstefradraget. Sammenlignet med vedtatte 2017-regler

Bruttoinntekt, tusen kroner

Antall personer

Gjennomsnittlig skatt i   referansen

Gjennomsnittlig endring i skatt ved ulike satsalternativer   i minstefradraget for pensjon

29 pst.

31 pst.

35 pst.

38 pst.

0-150

43 200

1 600

0

0

-100

-200

150-200

110 400

1 700

0

-100

-300

-300

200-250

135 000

11 700

0

-900

-2 500

-3 200

250-300

132 700

31 100

-700

-1 300

-1 700

-1 700

300-350

123 600

49 900

-1 300

-1 400

-1 400

-1 400

350-400

94 700

68 200

-1 300

-1 300

-1 300

-1 400

400-450

63 200

86 200

-1 200

-1 200

-1 300

-1 300

450-500

41 100

104 400

-1 100

-1 200

-1 200

-1 200

500-600

47 200

129 800

-1 000

-1 000

-1 100

-1 100

600-750

30 100

175 000

-900

-900

-1 000

-1 000

750-1000

15 600

248 000

-800

-800

-800

-900

Over 1 000

11 300

625 300

-700

-700

-800

-900

I alt

848 000

59 700

-700

-1 000

-1 300

-1 500

Kilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2015. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2017. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablonmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

 

Med hilsen
Siv Jensen