Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på spm. 1262 fra stortingsrepresentant Trond Giske

Om hvilke fordelingspolitiske virkninger regjeringen har kunnskap om at kontantstøtten bidrar til

Det vises til brev fra Stortingets president datert 19. mars 2019 vedlagt spørsmål fra stortingsrepresentant Trond Giske.

«I Meld St. 13 Muligheter for alle – er omtalen av kontantstøtten svært beskjeden, og det gis ingen signaler om fordelingsvirkningene. Hvilke fordelingspolitiske virkninger har regjeringen kunnskap om at kontantstøtten bidrar til?

Begrunnelse:
I Fordelingsmeldingen (Meld. St. 30 (2010-2011) ble det ifm kontantstøtten vist til at
- 26 pst. av familiene som mottok kontantstøtte primært ønsket barnehageplass
- Mottakerne av kontantstøtte ofte har lav yrkesinntekt
- At innvandrerfamilier og familier i spredtbyge strøk er overrepresentert blant
  mottakerne
- Kontantstøtten kan heve terskelen for å søke barnehage tidlig og bidra til å
  forsterke sosiale og økonomiske forskjeller
- Insentivene for småbarnsforeldre til å delta i arbeidslivet svekkes»

Svar:
Kontantstøtte gis til foreldre med barn mellom 1 og 2 år som ikke går i barnehage med offentlig tilskudd. For barn som er adoptert, gjelder retten til kontantstøtte opp til skolealder, men maksimal varighet på stønaden er likevel lik som for øvrige barn. Fra 1. august 2018 er satsen for full kontantstøtte per barn 7 500 kroner.

Tabell 1 viser anslag for antall og andelen personer med kontantstøtte i 2019 fordelt etter bruttoinntektsintervaller. Andelen personer med kontantstøtte er forholdsvis lik for gruppene med bruttoinntekt opp til 600 000 kroner. I de øverste bruttoinntektsintervallene er andelen med kontantstøtte mer varierende og noe lavere. Det betyr at kontantstøtten benyttes mest av de med lave og midlere inntekter, og den betyr beløpsmessig mer jo lavere inntekten er.

Tabell 2 viser anslag på gjennomsnittlig endring i bruttoinntekt (inkl. skattefrie ytelser) med en eventuell avvikling av kontantstøtten i 2019. Anslagene gjelder personer med kontantstøtte. Tabellen gir ingen informasjon om fordelingsvirkninger på husholdningsnivå av å eventuelt fjerne kontantstøtten.

Anslagene er basert på skattemodellen, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2016. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2019. Beregningene kan være usikre blant annet fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet.

Tabell 1 Andel og antall med kontantstøtte etter bruttoinntektsintervaller. Anslag 2019

Bruttoinntekt inkl. skattefrieytelser i referansen

Antall personer 17 år og eldre.1

Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser i referansen pr enhet i kr.1

Personer med kontantstøtte. Prosent

Personer med kontantstøtte. Antall

0 – 150 000 kr.

  541 500

57 800

1,2

             6 335

150 000 – 200 000 kr.

  227 600

176 600

1,0

             2 344

200 000 – 250 000 kr.

  295 600

225 600

1,0

             3 045

250 000 – 300 000 kr.

  329 100

275 700

1,3

             4 180

300 000 – 350 000 kr.

  350 500

324 900

1,3

             4 661

350 000 – 400 000 kr.

  331 000

374 900

1,3

             4 270

400 000 – 450 000 kr.

  336 100

425 200

1,3

             4 470

450 000 – 500 000 kr.

  317 300

474 800

1,3

             4 030

500 000 – 600 000 kr.

  547 600

547 400

1,2

             6 352

600 000 – 750 000 kr.

  488 300

665 500

1,0

             4 931

750 000 – 1 000 000 kr.

334 600

853 200

0,8

             2 644

1 000 000 – 2 000 000 kr.

232 600

1 285 800

0,5

             1 163

2 000 000 – 3 000 000 kr.

23 800

2 380 000

0,3

                   71

3 000 000 kr. og over

14 600

6 026 600

0,2

                   32

I ALT

4 370 200

483 900

1,1

           48 509

 1 Avrundet til nærmeste 100.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 2 Endring i bruttoinntekt som følge av å avvikle kontantstøtten. Personer med kontantstøtte. Anslag 2019

Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser i referansen

Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser i referansen pr enhet i kr. 1

Endring i bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser pr enhet i kr. 1

0 - 149 999 kr.

89 300

-41 000

150 000 – 200 000 kr.

175 800

-41 000

200 000 – 250 000 kr.

227 100

-38 300

250 000 – 300 000 kr.

276 300

-41 700

300 000 – 350 000 kr.

325 400

-39 400

350 000 – 400 000 kr.

375 800

-39 200

400 000 – 450 000 kr.

424 700

-38 300

450 000 – 500 000 kr.

475 100

-39 900

500 000 – 600 000 kr.

544 500

-39 800

600 000 – 750 000 kr.

662 000

-38 900

750 000 – 1 000 000 kr.

844 600

-39 900

1 000 000 kr. og over

1 487 800

-40 000

I ALT

424 400

-39 800

1 Avrundet til nærmeste 100.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Endringer i kontante overføringer kan påvirke arbeidstilbudet og dermed ha fordelingsvirkninger. Forskere i Statistisk sentralbyrå har i en nyere publikasjon (T. Thorsen & T. Vattø. (2018) An up-to-date joint labor supply and child care choice mode. European Economic Review 112, (2019), pp. 51-73) simulert langsiktige effekter på arbeidstilbudet av å fjerne kontantstøtten i 2010. Forskerne anslår at en slik reform i gjennomsnitt øker arbeidstid med 0,64 timer (+ 2,3 pst.) per uke for mor og med 0,10 timer (+ 0,3 pst.) for far i husholdninger med minst ett barn i kontantstøttealder (1- og 2-åringer i 2010).

 

Med hilsen
Siv Jensen

Til toppen