Svar på spm. 1273 fra stortingsrepresentant Snorre Serigstad Valen

Det vises til brev av 13. juni med følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Snorre Serigstad Valen:

«Spørsmål:
Hvordan fordeler formuesskattekuttene i perioden 2013-2017 seg på kommune- og fylkesnivå, ifølge Skatteetaten og Statistisk Sentralbyrå, og/eller ifølge ligningsdataene Finansdepartementet har tilgang på?

Begrunnelse:
Viser til svar på spørsmål 24 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 15.05.2017, der det heter at: «Departementets provenyberegninger er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Modellen er ikke egnet for å fordele skatteendringer basert på geografi. Departementet kan derfor ikke utføre beregningene i spørsmålet».

Dette er, med respekt å melde, et helt utilstrekkelig svar. Formuesskatten har en betydelig kommunal komponent, og kunne derfor ikke vært innkrevd om ikke Finansdepartementets underliggende etater hadde nøyaktig oversikt over skattegrunnlaget for formuesskatten i hver enkelt kommune. Dette framgår jo også tydelig av offentlig tilgjengelig statistikk på SSBs nettsider. Undertegnede har problemer med å tro at Finansdepartementets informasjonstilgang om skatteforhold er svakere enn den tilgangen folk flest har ved å besøke nettsidene til SSB. Undertegnede forventer et skikkelig svar, og ikke en uholdbar påstand om at provenyet på en allerede gjennomført endring i en skatt - hvis hovedkomponent er kommunal - ikke lar seg beregne på kommunenivå.»

Svar
Statistikk over skattegrunnlag og utlignet skatt for kommuner og fylker er tilgjengelig i Statistikkbanken til Statistisk sentralbyrå.[1] Den vedlagte tabellen er hentet fra Statistisk sentralbyrås skattestatistikk for personer og viser antall formuesskatteytere, grunnlag for formuesskatt og hvor mye det betales inn i formuesskatt til hhv. kommune og stat fra hver kommune.

Departementet publiserer også skattestatistikk fra siste tilgjengelig inntektsår i vedlegg til de årlige skatteproposisjonene. Tabell 2.2. i Prop. 1 LS (2016-2017) viser skattegrunnlag og utlignet skatt fordelt etter fylke.

Denne statistikken er imidlertid ikke egnet til å anslå hvordan skatteendringer fordeler seg mellom kommuner og fylker. Informasjon om skattegrunnlag og utlignet skatt er ikke tilstrekkelig for å utføre slike beregninger med en tilfredsstillende grad av treffsikkerhet. Det er avgjørende hvordan grunnlagene fordeler seg på individnivå. Selv om to kommuner har like mange formuesskattytere og det samme samlede grunnlaget (skattepliktig nettoformue), vil de ikke nødvendigvis komme likt ut av endringer i formuesskatten. Den ene kommunen kan ha en stor andel av sine formuesskattytere rett over bunnfradraget, mens nettoformuen er jevnere fordelt blant formuesskatteyterne i den andre kommunen. En endring i bunnfradraget eller verdsettingsreglene kan dermed slå ulikt ut i de to kommunene.

Videre vil formuesgrunnlagene endres fra år til år selv om verdsettingsreglene ikke endres. Det skyldes utviklingen i økonomien og økte markedsverdier. Dette gjør det enda mer komplisert å skille ut virkningene for ulike kommuner av endrede formuesskatteregler.

Tilsvarende problemstillinger oppstår ved geografisk fordeling av andre skatte- og avgiftsendringer regjeringen foreslår. Departementet har på denne bakgrunn ikke utført beregninger der provenyet fra skatteendringer regjeringen foreslår, blir fordelt basert på geografi.

  

Med hilsen
Siv Jensen