Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på spm. 1276 fra stortingsrepresentant Une Bastholm

Om Oljefondet

Jeg viser til brev 21. mars 2019 fra Stortingets presidentskap, vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Une Bastholm:

«Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til finansministeren:

Oljefondet er nest største eier i Credit Suisse, hvis lån til Mosambik brøt med nasjonal lovgiving og har bidratt til korrupsjon og krise. De nylige arrestasjonene av ansatte i banken og Mosambiks tidligere finansminister, aktualiserer kritikken av Oljefondets investering og oppfordringen til uttrekk.

Vil finansministeren i mandatet til utvalget som nå skal gå igjennom de etiske retningslinjene for SPU, be om forslag som sikrer uttrekk av tilsvarende investeringer?

Begrunnelse:
Mosambik er i alvorlig gjeldskrise og sliter med fattigdom, manglende økonomisk vekst og korrupsjon. Dette skyldes delvis hemmelige lån på hele 2.2 milliarder dollar som ble tatt opp i 2013 og 2014. Lånene ble tatt opp uten parlamentarisk godkjennelse og ble holdt skult for donorer og andre kreditorer. Den pågående krisen rammer Mosambiks befolkning hardt. Det er de som nå må betale prisen.

Gjeldskrisen i Mosambik angår også Norge idet Oljefondet er nest største eier i Credit Suisse, en av to banker som ga lånene til Mosambik. Mye tyder på at Credit Suisse visste at låneopptakene brøt med nasjonal lovgiving. Allikevel la de til rette for låneopptaket og bidro til korrupsjon og krise. De nylige arrestasjonene av ansatte i banken og Mosambiks tidligere finansminister, aktualiserer kritikken av Oljefondets investering og oppfordringen til uttrekk.

Flere norske sivilsamfunnsorganisasjoner mener at det nå er på tide at Oljefondet trekker seg ut av Credit Suisse. I lys av den amerikanske tiltalen, riksadvokatens etterforskning og Krolls rapport bør det være tilstrekkelig sannsynliggjort at Credit Suisses interne kontrollmekanismer for å hindre korrupsjon og uansvarlighet ikke er gode nok til at Oljefondet bør være eier i selskapet.»

Svar:
Rammeverket for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU), herunder prinsippene for ansvarlig investeringspraksis og de etiske kriteriene i retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra SPU, er forankret i Stortinget. Rammeverket skal bidra til at det er klare rammer for investeringene og den ansvarlige forvaltningen, samt en systematisk tilnærming til arbeidet med observasjon og utelukkelse av selskaper.

Det er etablert en klar arbeidsdeling mellom Finansdepartementet, Etikkrådet og Norges Bank. Departementet fastsetter overordnede rammer. Norges Bank foretar investeringene og utøver fondets eierrettigheter uavhengig av departementet. Etikkrådet overvåker fondets portefølje systematisk for grove normbrudd i strid med retningslinjene for observasjon og utelukkelse. I slike saker avgir Etikkrådet tilrådinger til Norges Banks hovedstyre, som treffer beslutninger. Etikkrådet kan gi råd om utelukkelse eller observasjon, mens hovedstyret kan beslutte utelukkelse, observasjon eller eierskapsutøvelse. En slik ansvarsdeling har bred støtte i Stortinget. Det følger av arbeidsdelingen at Finansdepartementet ikke foretar vurderinger av enkeltselskaper.

Utelukkelse av selskaper fra SPU er et sterkt virkemiddel. I saker knyttet til selskapers atferd baseres Etikkrådets anbefalinger blant annet på en vurdering av risikoen for systematiske, fremtidige normbrudd. Etikkrådet følger opp eksterne henvendelser om potensielle saker og har møter med organisasjoner og enkeltpersoner som ønsker at rådet skal vurdere spesifikke selskaper. Noen av disse selskapene undersøker Etikkrådet nærmere.

Norges Bank har utarbeidet forventninger til selskaper når det gjelder antikorrupsjon. Som finansiell investor forventer banken at selskaper har tydelige retningslinjer og iverksetter effektive tiltak for å bekjempe korrupsjon. Forventningene gjenspeiler internasjonal antikorrupsjonslovgivning og globale standarder for bekjempelse av korrupsjon.

Norges Bank omtaler i rapporten om ansvarlig forvaltning at den i 2018 innledet dialog med flere selskaper om selskapenes tiltak og rapportering om antikorrupsjon, deriblant Credit Suisse. Norges bank har vurdert rapporteringen til 30 selskaper med virksomhet i bransjer hvor det er høy risiko for korrupsjon, deriblant finansindustrien. Norges bank søker å forstå hvorvidt selskaper som er eksponert for korrupsjonsrisiko har tilstrekkelige systemer på plass for å forhindre korrupsjon, samt vurderer selskapenes handlinger som følge av faktiske hendelser.

Hovedstyret i Norges Bank peker i sine prinsipper for ansvarlig forvaltningsvirksomhet på anerkjente internasjonale standarder, herunder prinsippene for ansvarlig statlig utlån og låneopptak som er lagt frem av FN-konferansen for handel og utvikling (UNCTAD).  Prinsippene har som mål å hindre ikke-bærekraftige gjeldsbyrder og vektlegger både långiver og låntagers ansvar. Prinsippene er veiledende og fortsatt under utvikling.

De etisk motiverte retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra SPU er videreutviklet på flere områder siden de ble innført i 2004. Fondets størrelse og utbredelse er nå langt større og internasjonale prinsipper og standarder for ansvarlig forvaltning er videreutviklet. Regjeringen varslet i Granavolden-plattformen at den nå vil sette ned et utvalg som skal gjennomgå de etisk motiverte retningslinjene for SPU. Jeg vil komme tilbake til mandat og sammensetning for et slikt utvalg i løpet av våren.

Med hilsen
Siv Jensen

Til toppen