Svar på spm. 1291 fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik

Om fjerning av den ekstra arbeidsgiveravgiften for finansnæringen

Jeg viser til brev 9. april 2018 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik til skriftlig besvarelse:

«Planlegger regjeringen å foreslå fjerning av den ekstra arbeidsgiveravgiften for finansnæringen, og når vil regjeringen eventuelt fremme forslag for Stortinget om dette?

Begrunnelse:
Finansskatten ble foreslått innført av regjeringen gjennom statsbudsjettet for 2017. For å hente inn noe av det proveny som staten taper gjennom at det ikke er moms på finanstjenester, ble det innført en særskilt skatt for finansnæringen bestående av to elementer. Det ene elementet innebar en ekstra skatt på overskudd i finansnæringen (ekstra selskapsskatt). Det andre elementet en ekstra arbeidsgiveravgift for ansatte i næringen.

Allerede i vårt alternative statsbudsjett for 2017 foreslo Senterpartiet å fjerne det såkalte arbeidsgiveravgiftselementet i denne skatten blant annet siden dette elementet gir negative virkninger for sysselsetting og dessuten medfører en konkurransevridning som er uheldig for sparebankene. En samlet komitè gav samtidig uttrykk for at denne delen av finansskatten burde revurderes:

«Komiteen mener at det skal tas en ny vurdering av innretningen på finansskatten i lys av konklusjonene til Hjelmengutvalget med tanke på om den relative fordelingen mellom lønn og overskudd i finansskatten er optimal. Komiteen mener at økt finansskatt basert på overskudd på bekostning av lønnsdelen vil være en ønskelig retning.» (Innst. 3 S (2016-2017).)

Også i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2018 foreslo Senterpartiet å fjerne arbeidsgiveravgiftselementet.

Samtidig opplever man i samfunnsdebatten og fra bransjen et økende press på endret innretning av finansskatten gjennom å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften for finansnæringen. Statsråden bes orientere om hvilke planer regjeringen har for arbeidsgiveravgiftselementet i finansskatten.»

Svar:
Finansskatten er en del av Stortingets enighet om skattereform fra 2016, som kom i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 4 (2015–2016) (Skattemeldingen). Her bestemte Stortinget at det skulle innføres en finansskatt fra 2017. Finansskatten skulle være en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting og ses i lys av at næringen er unntatt merverdiavgift.

Merverdien i produksjonen skapes både av arbeidskraft og kapital og den utgjør dermed lønnskostnadene i virksomhetene og deler av selskapenes overskudd. Derfor er finansskatten som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2017, lagt delvis på grunnlaget for arbeidsgiveravgift og delvis på selskapenes overskudd. Satsen på lønnsgrunnlaget er 5 pst., og finansskatten på overskudd består av at skattesatsen på alminnelig inntekt er 25 pst., som er noe høyere enn den ordinære satsen. På denne måten beskattes merverdien i næringen.

Det fremgår av regjeringserklæringen at regjeringen vil vurdere om finansskatten bør vris bort fra arbeidsplasser, i lys av blant annet EØS-rettslige problemstillinger, arbeidet med forbedring av skattegrunnlaget og mulighetene for omgåelser. I tillegg har finanskomiteen gitt uttrykk for at det bør gjøres en ny vurdering av finansskatten når Hjelmeng-gruppens rapport foreligger.

Jeg vil først minne om at innretningen av finansskatten allerede er noe endret fra 2017 ved at skattesatsen på overskudd for finansskattepliktige foretak også for 2018 er holdt på 25 prosent, mens den ordinære skattesatsen på alminnelig inntekt ble redusert fra 24 til 23 pst. Dette innebærer at overskuddsskattens andel av det samlede provenyet fra finansskatten er økt, i tråd med den ønskede retningen som Finanskomiteen har gitt uttrykk for.

Hjelmeng-gruppens rapport belyser sentrale problemstillinger og EØS-rettslige forpliktelser som må ivaretas når offentlige virksomheter utøver økonomisk aktivitet. Rapporten har ikke vurdert finansiell aktivitet særskilt, men rapportens vurderinger vil gjelde også for offentlige finansinstitusjoner som driver økonomisk aktivitet. Nærings- og fiskeridepartementet har sendt rapporten på høring, og høringsfristen går ut 2. mai 2018. Det vil også være dialog med ESA før man kan trekke konklusjoner om hvilke tiltak som eventuelt må gjennomføres for å oppfylle Norges forpliktelser.

Regjeringen tar fortsatt sikte på å forbedre finansskatten, slik at den både skaffer staten inntekter og motvirker de uheldige vridningene i produksjon og forbruk som skyldes at finansielle tjenester er unntatt merverdiavgift. Finansdepartementet vil vurdere ulike endringer som kan forbedre beskatningen av finanssektoren. Som skrevet i regjeringserklæringen, og som finanskomiteen har bedt om, vil vi vurdere om vi skal ta ytterligere steg i retning av å øke andelen finansskatt på selskapenes overskudd og redusere andelen av skatten som legges på lønninger. Dette arbeidet må identifisere og avveie de fordeler og ulemper som oppstår ved en eventuell omlegging i retning av redusert finansskatt på lønnsgrunnlaget. Særlige utfordringer som kan oppstå ved en finansskatt kun på overskudd er økte vridninger og økt risiko for overskuddsflytting. Avklaringene som vil følge i lys av Hjelmeng-rapporten må også hensyntas. Det er derfor viktig at det ikke gjennomføres nye endringer i finansskatten uten at risikoen for uheldige konsekvenser samtidig er tilstrekkelig ivaretatt.

Jeg mener følgelig at det er for tidlig å konkludere med om det vil være hensiktsmessig samlet sett å avvikle lønnskatteelementet i finansskatten. Det vil heller ikke være mulig å ha dette godt nok utredet til å legge frem forslag til endringer i 2019-budsjettet, men jeg vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering og eventuelle forslag til regelverksendringer så fort det lar seg gjøre.

 

Med hilsen
Siv Jensen

Til toppen