Svar på spm. 1316 fra stortingsrepresentant Eirik Sivertsen

Endringer i retten til å kreve inn eiendomsskatt

Jeg viser til brev av 17. august 2015 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Eirik Sivertsen til skriftlig besvarelse:

«Regjeringen har foreslått endringer i retten til å innkreve eiendomsskatt som for mange kommuner vil bety store tapte inntekter.

Vil regjeringen kompensere de aktuelle kommunene fullt ut og hvordan vil en slik kompensasjonsordning bli utformet?

Begrunnelse:
I en debatt på NRK Nordland fredag 14.8.15 hevdet stortingsrepresentant Øyvind Korsberg at ingen kommuner skal tape på endringene i eiendomsskatt og at de ville bli kompensert.»

Svar:
Jeg vil innledningsvis presisere at Regjeringen ikke har fremmet forslag til lovendring for Stortinget. Finansdepartementet har sendt på høring to mulige måter å avhjelpe de svakhetene næringslivet har påpekt ved dagens regelverk. Næringslivet har blant annet anført at hva som beskattes varierer fra kommune til kommune, at kommunene tenderer til å beskatte løsøre som eksempelvis utstyr til laboratorier, test- og demonstrasjonsanlegg og at takstene varierer til dels sterkt. Det hevdes videre at det er vanskelig å forholde seg til regelverket både for kommunene og de eiendomsskattepliktige. Vanskelighetene knytter seg altså både til regelens skjønnsmessige innhold, og manglende forutsigbarhet knyttet til praktiseringen av regelen. Dette er bakgrunnen for at Finansdepartementet nå gjennom en høring innhenter innspill og informasjon om virkningene av en avgrensning av eiendomsskatten hvor produksjonsmaskiner ikke beskattes.

Vi er nå inne i en situasjon med omstilling og økende arbeidsledighet hvor arbeidsplasser og levedyktig næringsliv også er viktig for kommunene. Samtidig må kommunene ha et godt inntektsgrunnlag for å utføre nødvendige tjenester for innbyggerne. Det vil regjeringen sørge for.

Regjeringen vil i kommuneproposisjonen 2017 legge fram forslag til endringer i kommunenes inntektssystem, og vil da vurdere konsekvensene av de foreslåtte endringene i sammenheng. Et av målene i dette arbeidet er å sørge for at mer av verdiskapingen i en kommune tilfaller kommunen.

Som det framgår av høringsnotatet gir ikke foreliggende datagrunnlag mulighet til å foreta nøyaktige beregninger av provenyvirkningene av de endringene som foreslås. Høringsrunden kan bidra til et bedre grunnlag for provenyberegninger knyttet til forslaget.

Etter at høringsrunden er avsluttet vil forslaget bli vurdert i lys av de merknadene som kommer inn, herunder de økonomiske konsekvensene av de foreslåtte endringene.

Med hilsen

Siv Jensen