Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på spm. 1366 fra stortingsrepresentant Helge Andre Njåstad

Om handlingsrom for kutt i eiendomsskatten

Jeg viser til brev 20. april 2020 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Njåstad:

«Kan statsråden vise hvilket handlingsrom kommunestyrene har for å redusere eiendomsskatten permanent eller midlertidig, dersom det finnes hindringer for å gjøre dette vurderes tiltak som kan muliggjøre mer kutt i eiendomsskatten?

Begrunnelse:
En rekke kommuner vurderer for tiden egne tiltakspakker for næringsliv og folk flest. Eiendomsskatt er heldigvis noe kommunepolitikere ser er en stor kostnad som en ekstra byrde i denne spesielle tiden. FrP er derfor glad for at man vurderer tiltak for å redusere eiendomsskatten. Noen kommuner opplever at loven gjør at det stilles spørsmålstegn med hvordan man kan få satt ned skatten. Det vil være uheldig om formelle frister osv vanskeliggjør handlingsrommet for å redusere eiendomsskatten.»

Svar:
Eiendomsskatten er en kommunal skatt. Det er kommunestyret i den enkelte kommune som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Dersom kommunen velger å skrive ut eiendomsskatt, er den bundet av reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova). Loven åpner for valgmuligheter som gir rom for lokal tilpasning av skatten.

Det følger av eigedomsskattelova § 10 annet ledd, første punktum at «Skatten skal så langt råd er, vera utskriven før 1 mars i skatteåret.» Loven inneholder ikke regler om adgang til endring av skatten etter at utskriving er foretatt. Generelt må det antas at endringer som utelukkende er til gunst for de skattepliktige vil være tillatt, etter at utskriving er foretatt.

Eigedomsskattelova har bestemmelser som kan benyttes i situasjoner med behov for utsettelse av innbetaling, nedsettelse eller ettergivelse av skatten. Disse reglene tar sikte på en individuell vurdering av behovet for utsettelse mv. av eiendomsskatt. Bruk av disse kan bli ressurskrevende for kommunene. På den annen side vil bruk av disse bestemmelsene virke målrettet mot de personer og foretak som har mest behov for støtte, sammenlignet med generelle lettelser. Adgangen til bruk av individuelle vedtak kan eventuelt brukes i kombinasjon med generelle lettelser, jf. nedenfor.

Kommunene kan redusere skattsatsen(e) for inneværende år, selv om utskriving er foretatt. Reduksjon på mer enn en promille kan imidlertid ikke hentes inn umiddelbart i påfølgende år, på grunn av regelen om maksimal årlig økning på en promille. En slik adgang vil eventuelt kreve lovendring.

Loven åpner for en viss differensiering av skattesatsene. Kommunen kan redusere den alminnelige skattesatsen. Den omfatter næringseiendom samt kraftanlegg, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum. Videre kan eventuelt satsen for bolig- og fritidseiendom settes lavere enn den alminnelige satsen.

Lettelser i skattebyrden for eiere av bolig- og fritidseiendom kan gjennomføres ved å vedta å innføre, eventuelt øke bunnfradraget i takstene. Bunnfradrag vedtas for hvert år, og kan derfor fjernes eller reduseres igjen påfølgende år.

Etter gjeldende rett skal eiendomsskatten kreves inn over minimum to terminer. Tidspunktet for forfall er ikke fastlagt i lov eller forskrift. Kommunene vil derfor kunne skyve på forfallstidspunktene.

Kommunene vil også kunne gjennomføre en generell lettelse i skatten ved å gi en prosentvis lik reduksjon i terminbeløpene.

Med hilsen
Jan Tore Sanner

Til toppen