Svar på spm. 1447 fra stortingsrepresentant Truls Wickholm

Personlig inntektsskatt, formuesskatt

Jeg viser til følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Truls Wickholm:

 «Hvor mange flere ville betalt 1) 0 kroner, eller 2) mindre enn 50 000 kroner i skatt dersom 1) verdifastsettelsen av aksjer og driftsmidler ble satt til 0, eller 2) at formuesskatten ble fjernet i sin helhet, og hvordan fordeler disse seg etter formue i intervallene 0-1, 1-2, 2-3, 3­4, 4-5, 5-6, 6-7, 7-8, 8-9, 9-10, 10-20, 20-30, 30-50 og over 50 mill. kroner?»

Svar:
Departementet anslår at om lag 484 300 personer 17 år og eldre verken vil betale personlig inntektsskatt eller formuesskatt i 2017. Om lag 132 000 av disse er pensjonister. Dersom formuesskatten hadde blitt fjernet, ville antallet personer som ikke betaler personlig inntektsskatt eller formuesskatt, økt med om lag 22 100 personer. Om lag 17 500 flere personer ville da betalt mindre enn 50 000 kroner i skatt. Dersom kun formuesskatten på eiendeler omfattet av verdsettingsrabatten for aksjer og driftsmidler hadde blitt fjernet, ville antallet personer som ikke betaler personlig inntektsskatt eller formuesskatt økt med om lag 3 900 personer. Om lag 3 900 flere personer ville betalt mindre enn 50 000 kroner i skatt. Tabellen nedenfor viser hvordan disse personene er fordelt etter størrelsen på beregnet nettoformue. Enkelte av intervallene er slått sammen på grunn av at det er for få observasjoner til at SSB oppgir tall.

Det er viktig å være klar over at skatt man betaler personlig ikke nødvendigvis gir det fullstendige bildet av skattebelastningen. Det er helheten i skattesystemet og den samlede beskatningen som er relevant. I denne sammenhengen blir det for snevert kun å se på personlige skatter. Eiere av næringsvirksomhet bidrar med skatteinntekter til fellesskapet gjennom selskapsskatten i virksomheten de eier, også om de i enkelte år skulle betale lite i personlig inntektsskatt.

Tabell 1 Nye nullskattytere ved fjerning av formuesskatt på næringsrelatert kapital1 fordelt etter intervaller for beregnet nettoformue2. 2017

Beregnet nettoformue, referanse

Antall personer

Gjennomsnittlig bruttoinntekt. Kroner

Samlet skatt i referansen. Mill. kroner

Samlet formuesskatt i referansen. Mill. kroner

0 – 1 mill. kr.

1 400

135 900

1

1

1 mill. – 2 mill. kr.

700

148 100

1

1

2 mill. – 3 mill. kr.

600

178 300

2

2

3 mill. – 4 mill. kr.

500

123 200

3

3

Over 4 mill. kr.

600

105 000

110

110

I ALT

3 900

138 500

117

117

  1. Definert som eiendeler som omfattes av verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler.
  2. Inkluderer brutto formuesverdier før eventuelle verdsettelsesrabatter fratrukket gjeld.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 2 Nye personer som betaler mindre enn 50 000 kroner i skatt ved fjerning av formuesskatt på næringsrelatert kapital1 fordelt etter intervaller for beregnet nettoformue2. 2017

Beregnet nettoformue, referanse

Antall personer

Gjennomsnittlig bruttoinntekt. Kroner

Samlet skatt i referansen. Mill. kroner

Samlet formuesskatt i referansen. Mill. kroner

0 - 3 mill. kr.

600

307 000

32

4

3 mill. - 4 mill. kr.

500

301 900

26

5

4 mill. - 6 mill. kr.

700

311 100

38

10

6 mill. - 8 mill. kr.

500

329 300

31

13

8 mill. - 20 mill. kr.

1 100

315 800

84

60

Over 20 mill. kr.

500

206 100

276

270

I ALT

3 900

300 700

487

363

  1. Definert som eiendeler som omfattes av verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler.
  2. Inkluderer brutto formuesverdier før eventuelle verdsettelsesrabatter fratrukket gjeld.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 3 Nye nullskattytere ved fjerning av formuesskatten fordelt etter intervaller for beregnet nettoformue1. 2017

Beregnet nettoformue, referanse

Antall personer

Gjennomsnittlig bruttoinntekt. Kroner

Samlet skatt i referansen. Mill. kroner

Samlet formuesskatt i referansen. Mill. kroner

0 - 1 mill. kr.

5 400

137 400

5

5

1 mill. - 2 mill. kr.

4 400

146 400

13

13

2 mill. - 3 mill. kr.

3 900

146 400

21

21

3 mill. - 4 mill. kr.

2 900

144 600

19

19

4 mill. - 5 mill. kr.

1 600

147 600

14

14

5 mill. - 6 mill. kr.

1 200

130 500

12

12

6 mill. - 7 mill. kr.

600

129 800

9

9

7 mill. - 8 mill. kr.

400

119 100

8

8

8 mill. - 10 mill. kr.

500

101 000

13

13

10 mill. - 20 mill. kr.

900

186 500

40

40

Over 20 mill. kr.

400

198 600

280

280

I ALT

22 100

143 900

433

433

  1. Inkluderer brutto formuesverdier før eventuelle verdsettelsesrabatter fratrukket gjeld.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

 Tabell 4 Nye personer som betaler mindre enn 50 000 kroner i skatt ved fjerning av formuesskatten fordelt etter intervaller for beregnet nettoformue1. 2017

Beregnet nettoformue, referanse

Antall personer

Gjennomsnittlig bruttoinntekt. Kroner

Samlet skatt i referansen. Mill. kroner

Samlet formuesskatt i referansen. Mill. kroner

0 - 2 mill. kr.

900

305 300

49

4

2 mill. - 3 mill. kr.

1 500

309 300

81

12

3 mill. - 4 mill. kr.

2 100

313 800

116

23

4 mill. - 5 mill. kr.

2 400

311 000

136

33

5 mill. - 6 mill. kr.

2 000

304 800

116

33

6 mill. - 7 mill. kr.

1 500

307 000

90

30

7 mill. - 8 mill. kr.

1 200

324 200

77

32

8 mill. - 9 mill. kr.

1 000

301 700

67

31

9 mill. - 10 mill. kr.

700

306 100

50

26

10 mill. - 20 mill. kr.

2 800

334 100

236

162

20 mill. - 30 mill. kr.

700

296 800

99

86

Over 30 mill. kr.

800

735 000

662

648

I ALT

17 500

331 500

1 779

1 121

  1. Inkluderer brutto formuesverdier før eventuelle verdsettelsesrabatter fratrukket gjeld.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2014. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2017. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablonmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

  

Med hilsen
Siv Jensen