Svar på spm. 1447 fra stortingsrepresentant Truls Wickholm
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Finansdepartementet
Svar til Stortinget | Dato: 11.08.2017
Mottaker: Stortingets presidentskap
Vår referanse: 17/33006
Personlig inntektsskatt, formuesskatt
Jeg viser til følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Truls Wickholm:
«Hvor mange flere ville betalt 1) 0 kroner, eller 2) mindre enn 50 000 kroner i skatt dersom 1) verdifastsettelsen av aksjer og driftsmidler ble satt til 0, eller 2) at formuesskatten ble fjernet i sin helhet, og hvordan fordeler disse seg etter formue i intervallene 0-1, 1-2, 2-3, 34, 4-5, 5-6, 6-7, 7-8, 8-9, 9-10, 10-20, 20-30, 30-50 og over 50 mill. kroner?»
Svar:
Departementet anslår at om lag 484 300 personer 17 år og eldre verken vil betale personlig inntektsskatt eller formuesskatt i 2017. Om lag 132 000 av disse er pensjonister. Dersom formuesskatten hadde blitt fjernet, ville antallet personer som ikke betaler personlig inntektsskatt eller formuesskatt, økt med om lag 22 100 personer. Om lag 17 500 flere personer ville da betalt mindre enn 50 000 kroner i skatt. Dersom kun formuesskatten på eiendeler omfattet av verdsettingsrabatten for aksjer og driftsmidler hadde blitt fjernet, ville antallet personer som ikke betaler personlig inntektsskatt eller formuesskatt økt med om lag 3 900 personer. Om lag 3 900 flere personer ville betalt mindre enn 50 000 kroner i skatt. Tabellen nedenfor viser hvordan disse personene er fordelt etter størrelsen på beregnet nettoformue. Enkelte av intervallene er slått sammen på grunn av at det er for få observasjoner til at SSB oppgir tall.
Det er viktig å være klar over at skatt man betaler personlig ikke nødvendigvis gir det fullstendige bildet av skattebelastningen. Det er helheten i skattesystemet og den samlede beskatningen som er relevant. I denne sammenhengen blir det for snevert kun å se på personlige skatter. Eiere av næringsvirksomhet bidrar med skatteinntekter til fellesskapet gjennom selskapsskatten i virksomheten de eier, også om de i enkelte år skulle betale lite i personlig inntektsskatt.
Tabell 1 Nye nullskattytere ved fjerning av formuesskatt på næringsrelatert kapital1 fordelt etter intervaller for beregnet nettoformue2. 2017
Beregnet nettoformue, referanse |
Antall personer |
Gjennomsnittlig bruttoinntekt. Kroner |
Samlet skatt i referansen. Mill. kroner |
Samlet formuesskatt i referansen. Mill. kroner |
0 – 1 mill. kr. |
1 400 |
135 900 |
1 |
1 |
1 mill. – 2 mill. kr. |
700 |
148 100 |
1 |
1 |
2 mill. – 3 mill. kr. |
600 |
178 300 |
2 |
2 |
3 mill. – 4 mill. kr. |
500 |
123 200 |
3 |
3 |
Over 4 mill. kr. |
600 |
105 000 |
110 |
110 |
I ALT |
3 900 |
138 500 |
117 |
117 |
- Definert som eiendeler som omfattes av verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler.
- Inkluderer brutto formuesverdier før eventuelle verdsettelsesrabatter fratrukket gjeld.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Tabell 2 Nye personer som betaler mindre enn 50 000 kroner i skatt ved fjerning av formuesskatt på næringsrelatert kapital1 fordelt etter intervaller for beregnet nettoformue2. 2017
Beregnet nettoformue, referanse |
Antall personer |
Gjennomsnittlig bruttoinntekt. Kroner |
Samlet skatt i referansen. Mill. kroner |
Samlet formuesskatt i referansen. Mill. kroner |
0 - 3 mill. kr. |
600 |
307 000 |
32 |
4 |
3 mill. - 4 mill. kr. |
500 |
301 900 |
26 |
5 |
4 mill. - 6 mill. kr. |
700 |
311 100 |
38 |
10 |
6 mill. - 8 mill. kr. |
500 |
329 300 |
31 |
13 |
8 mill. - 20 mill. kr. |
1 100 |
315 800 |
84 |
60 |
Over 20 mill. kr. |
500 |
206 100 |
276 |
270 |
I ALT |
3 900 |
300 700 |
487 |
363 |
- Definert som eiendeler som omfattes av verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler.
- Inkluderer brutto formuesverdier før eventuelle verdsettelsesrabatter fratrukket gjeld.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Tabell 3 Nye nullskattytere ved fjerning av formuesskatten fordelt etter intervaller for beregnet nettoformue1. 2017
Beregnet nettoformue, referanse |
Antall personer |
Gjennomsnittlig bruttoinntekt. Kroner |
Samlet skatt i referansen. Mill. kroner |
Samlet formuesskatt i referansen. Mill. kroner |
0 - 1 mill. kr. |
5 400 |
137 400 |
5 |
5 |
1 mill. - 2 mill. kr. |
4 400 |
146 400 |
13 |
13 |
2 mill. - 3 mill. kr. |
3 900 |
146 400 |
21 |
21 |
3 mill. - 4 mill. kr. |
2 900 |
144 600 |
19 |
19 |
4 mill. - 5 mill. kr. |
1 600 |
147 600 |
14 |
14 |
5 mill. - 6 mill. kr. |
1 200 |
130 500 |
12 |
12 |
6 mill. - 7 mill. kr. |
600 |
129 800 |
9 |
9 |
7 mill. - 8 mill. kr. |
400 |
119 100 |
8 |
8 |
8 mill. - 10 mill. kr. |
500 |
101 000 |
13 |
13 |
10 mill. - 20 mill. kr. |
900 |
186 500 |
40 |
40 |
Over 20 mill. kr. |
400 |
198 600 |
280 |
280 |
I ALT |
22 100 |
143 900 |
433 |
433 |
- Inkluderer brutto formuesverdier før eventuelle verdsettelsesrabatter fratrukket gjeld.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Tabell 4 Nye personer som betaler mindre enn 50 000 kroner i skatt ved fjerning av formuesskatten fordelt etter intervaller for beregnet nettoformue1. 2017
Beregnet nettoformue, referanse |
Antall personer |
Gjennomsnittlig bruttoinntekt. Kroner |
Samlet skatt i referansen. Mill. kroner |
Samlet formuesskatt i referansen. Mill. kroner |
0 - 2 mill. kr. |
900 |
305 300 |
49 |
4 |
2 mill. - 3 mill. kr. |
1 500 |
309 300 |
81 |
12 |
3 mill. - 4 mill. kr. |
2 100 |
313 800 |
116 |
23 |
4 mill. - 5 mill. kr. |
2 400 |
311 000 |
136 |
33 |
5 mill. - 6 mill. kr. |
2 000 |
304 800 |
116 |
33 |
6 mill. - 7 mill. kr. |
1 500 |
307 000 |
90 |
30 |
7 mill. - 8 mill. kr. |
1 200 |
324 200 |
77 |
32 |
8 mill. - 9 mill. kr. |
1 000 |
301 700 |
67 |
31 |
9 mill. - 10 mill. kr. |
700 |
306 100 |
50 |
26 |
10 mill. - 20 mill. kr. |
2 800 |
334 100 |
236 |
162 |
20 mill. - 30 mill. kr. |
700 |
296 800 |
99 |
86 |
Over 30 mill. kr. |
800 |
735 000 |
662 |
648 |
I ALT |
17 500 |
331 500 |
1 779 |
1 121 |
- Inkluderer brutto formuesverdier før eventuelle verdsettelsesrabatter fratrukket gjeld.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2014. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2017. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablonmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.
Med hilsen
Siv Jensen