Historisk arkiv

Svar på spm. 1460 fra stortingsrepresentant Truls Wickholm

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Arbeidet med Land for Land rapportering

Jeg viser til brev fra Stortingets presidentskap av 24. september 2015 vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Truls Wickholm.

Spørsmål

Stortinget vedtok før sommeren å styrke arbeidet med Land for Land rapportering etter en bred enighet om at dagens forskrifter ikke fungerer etter hensikten.

På hvilken måte følges dette opp av statsråden i budsjettet, vil statsråden sende en forskrift ut på høring innen utgangen av året, hvis ikke, når vil statsråden gjøre dette, og på hvilken måte ser statsråden for seg at sivilsamfunnet kan komme i inngrep med og påvirke utformingen og innholdet i forskriftene?

Svar:

Åpenhet og innsyn er viktig for å bidra til en velfungerende internasjonal markedsøkonomi. Jeg er opptatt av at land-for-land-rapporteringen skal være et godt verktøy for å oppnå dette.

I vedtak nr. 792 (2014-2015) 19. juni 2015 ba Stortinget om følgende:

Stortinget ber regjeringen gjennomgå effekten av forskriften for LLR-rapportering målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning og sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR-rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet. Stortinget ber regjeringen også vurdere hvordan det kan etableres et tilsyn med rapporteringspliktige etter LLR-regelverket.

Nye lov- og forskriftsregler om «land-for-land-rapportering» («LLR») ble satt i kraft 1. januar 2014, med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2014 eller senere. Dette innebærer at vi til nå har erfaring med rapportering etter de nye reglene for kun ett regnskapsår. Jeg mener det vil være hensiktsmessig å få målt effekten av LLR-forskriften opp mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning i forbindelse med den varslede evalueringen i Prop. 1 LS (2013–2014). Denne evalueringen bør etter min mening basere seg på LLR-rapporter fra minst to regnskapsår.

Hvordan man skal sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR-rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland skal fremkomme i regnskapet, samt spørsmålet om tilsyn med de rapporteringspliktige, må utredes nærmere. Jeg tar sikte på at utredningene vil kunne munne ut i et forslag til nødvendige regelverksendringer i løpet av 2016, etter først å ha vært på alminnelig høring.

Med hilsen

Siv Jensen