Historisk arkiv

Svar på spm. 1494 fra stortingsrepresentant Snorre Serigstad Valen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Nullskatteytere. Fjerning av formueskatten på aksjer og driftsmidler

Jeg viser til følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Snorre Serigstad Valen til statsministeren:

«Hvilket konkret arbeid har blitt gjort av regjeringen for å utrede mulighetene for å unngå nullskatteytere dersom man fjerner formueskatten på aksjer og driftsmidler, og kan statsministeren legge fram eventuelle løsninger for å unngå nullskatteytere dersom dette blir gjennomført?

Begrunnelse:
Statsministerens parti har programfestet at de vil fase ut formuesskatten på såka1t "arbeidende kapital". Til Dagens Næringsliv den 14. august i år uttaler statsministeren at de som blir nullskatteytere som følge av dette skal betale skatt på andre måter. Til avisen sier hun at "Når vi kommer i nærheten av det punktet der (hvor flere tusen blir nullskatteytere, spørsmålsstillers anmerkning), skal vi sette i verk tiltak som gjør at vi begrenser på at folk som faktisk har inntekt, skal kunne omorganisere den inntekten til at de skal slippe å betale skatt."

Det er uklart hva dette betyr og hvordan dette skal gjøres i praksis. Etter fire år i regjering, og enda flere år med debatt cm dette temaet, kunne en forvente at både Høyre og regjeringen har sett i gang et arbeid med å se på hvordan en skal gjøre dette i praksis. Vi ber derfor om en redegjørelse for om det har blitt tatt initiativ for å finne løsninger på dette.»

Svar:
Finansdepartementets beregninger viser at det vil bli om lag 3 900 flere personer som ikke betaler personlig skatt dersom formuesskatten på arbeidende kapital, definert som eiendelene som omfattes av verdsettingsrabatten for aksjer og driftsmidler, hadde blitt fjernet. Jeg vil påpeke at 3 900 personer er et lavt antall, tatt i betrakting at det er om lag 4,3 mill. skattytere (bosatte personer 17 år og eldre) i 2017, og at det i utgangspunktet er anslagvis 484 300 personer som er 17 år og eldre som verken vil betale personlig inntektsskatt eller formuesskatt i 2017.

Om lag 2 600 av de nye personene som verken vil betale personlig inntektsskatt eller formuesskatt, er pensjonister. Pensjonister med pensjonsinntekt inntil litt over minstenivå for en enslig betaler ikke skatt av pensjonen på grunn av et særskilt skattefradrag for pensjon. Skattefradraget ble innført i 2011 i forbindelse med pensjonsreformen, og kom til erstatning for skattebegrensningsregelen som tidligere sikret at minstepensjonen var skattefri.

Det er videre viktig å være klar over at skatt man betaler personlig, ikke nødvendigvis gir det fullstendige bildet av skattebelastningen. Det er helheten i skattesystemet og den samlede beskatningen som er relevant. I denne sammenhengen blir det for snevert kun å se på personlige skatter. Eiere av næringsvirksomhet bidrar med skatteinntekter til fellesskapet gjennom selskapsskatten i virksomheten de eier, også om de i enkelte år skulle betale lite i personlig inntektsskatt.

 

Med hilsen
Siv Jensen